– Drapsmannen bør melde seg!

SJØVEGAN: Tordis Sjøseth har ei bønn til gjerningsmannen: Meld deg!

Tordis Sjøseth

Tordis Sjøseth jobbet sammen med Marie-Louise Bendiktsen i Salangen kommune.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Den nå 78 år gamle kvinnen kjente Marie-Louise Bendiktsen veldig godt. Bendiktsen jobba i sentralbordet, Sjøseth på sosialkontoret.

– Vi hadde vinduene sånn at vi bare kunne åpne dem, så snakket vi med hverandre, minnes den eldre damen med et smil.

Fire år før Marie-Louise Bendiktsen ble drept, ble hun enke. Mannen hennes, Håkon, som var tidligere ordfører i Salangen, døde i januar 1994. Håkon Bendiktsen var sjefen til Tordis Sjøseth, og på den måten ble livene deres flettet sammen på mange måter.

– Marie og Håkon var enestående mennesker, gode folk. Jeg var mange ganger på besøk hos dem, og de hadde et godt hjem. Derfor var det så grusomt det som skjedde, sier hun.

Hør Tordis Sjøseth fortelle om hvordan hun opplevde drapet:

Brutalt drap

15. juli i 1998 begynte det å brenne i Marie-Louise Bendiktsens hus på Sjøvegan i Salangen kommune. Det tok ikke lang tid før enken ble meldt savnet.

Det var først under obduksjonen i Tromsø at det ble klart at det lå noe kriminelt bak dødsfallet. Bendiktsen var drept med flere knivstikk og tegn tydet også på at hun var utsatt for et seksuelt overgrep.

sjøvegan

Både lensmann Hans Roar Rasmussen og Tordis Sjøseth har tenkt mye på drapet i årene som har gått.

Foto: Linda Pedersen / NRK

Det brutale drapet på moren, stoppet datteren Tone Bendiktsen sine planer om å flytte hjem til Salangen fra Longyearbyen. I tiden etter drapet klandret hun seg selv for det som skjedde med moren.

Femten år er gått siden drapet på den 59 år gamle enken og bestemora, som bodde i Lensmannsjordet 1 på Sjøvegan. Tordis Sjøseth håper gåten blir løst.

– Han må jo ha det grusomt

– Det må i så fall være dersom vedkommende som har gjort det, får samvittighetsnag og melder fra. Det bør han gjøre, tenk å gå med ei sånn bør i så mange år. Han må jo ha det grusomt vondt. Så han må jo kunne melde, sier 78-åringen.

Også professor og psykolog Sven Åke Christianson ved Universitetet i Stockholm, en av Sveriges ledende eksperter på menneskenes minnefunksjon, forbrytelser og trauma, støtter ideen om at drapsmannen kan komme til å melde seg.

Han sier at gjerningsmannen spesielt kan føler behov for å fortelle om drapet om det var et uplanlagt drap.

Sjøseth forteller at tida etter drapet var forferdelig, og at mange var redde.

– I den første tida etterpå var vi nok mistenksomme. Men nå har det gått så lang tid. Samfunnet har roet seg ned, og Salangen er en fin og trygg kommune å bo i, både for unge og eldre, sier hun.