Hylles av politiet og de etterlatte for arbeidet i Sjøvegan-drapet: – Vi er ham evig takknemlig

Tidligere lensmann i Salangen i Troms, Hans Roar Rasmussen, ga aldri opp jakten på gjerningspersonen etter drapet på Sjøvegan. Nå blir han hedret med Politiforums ærespris, og av familien til den drepte.

Rasmussen

– Et eksempel på en politimann som gir det lille ekstra, og som yter mer enn man kan forvente, heter det i begrunnelsen.

Foto: Linda Pedersen / NRK

– Vi er evig takknemlig for jobben Hans Roar Rasmussen har gjort. Han har aldri gitt opp, så det er hans ære at saken ble oppklart og at gjerningsmannen ble pågrepet. Jeg kommer aldri til å slutte å skryte av ham. Det betyr enormt mye, sier Trond Bendiktsen.

Han er sønnen til Marie Louise Bendiktsen som ble funnet drept i sitt nedbrente hjem på Sjøvegan i Troms i juli 1998.

Tidligere lensmann Hans Roar Rasmussen har siden da jobbet utrettelig med å finne svaret på det over 20 år gamle mysteriet. Blant annet måtte nesten 2000 menn over 15 år i avgi DNA-prøver i forbindelse med drapet.

Han blir av mange omtalt som helten i Sjøvegan-saken. Denne uken ble han hedret med æresprisen fra Politiforum.

– Et eksempel på en politimann som gir det lille ekstra, og som yter mer enn man kan forvente, heter det i begrunnelsen.

– Jeg prøver å samle meg etter all denne oppmerksomheten i den senere tid. Jeg setter selvsagt utrolig stor pris på oppmerksomheten, og er takknemlig for det, sier Rasmussen.

Var den eneste som holdt i saken i flere år

Forrige uke ble det klart at Høyesterett hadde avvist å behandle anken til mannen som er dømt for drapet. Den srilankiske mannen ble dømt til 17 års fengsel i lagmannsretten i oktober i fjor, men anket dommen til høyesterett, som avviste anken.

Sønnen til Marie Louise Bendiktsen kontaktet den tidligere lensmannen umiddelbart.

– Da jeg fikk meldingen fra Trond om at Høyesterett hadde avvist anken, måtte jeg stoppe og samle meg litt. Jeg følte at skuldrene kunne senke seg og at man nå kunne sette et punktum for en sak som har pågått over så fryktelig lang tid, sier Rasmussen.

Siden drapet sommeren 1998 har saken blitt henlagt i flere omganger. I mange år var Rasmussen den eneste som holdt i saken.

– Det handler om å ha kunne identifisere seg med folk i samfunnet man jobber i, og ha en nærhet til innbyggerne. Også det å forstå den enkeltes sorg og savn, i tillegg til et ønske om å finne svar på en slik sak. Jeg var også pårørendekontakt gjennom mange år og kjente familien. Så det var en stor motivasjonsfaktor.

Også datteren til Marie Louise Bendiktsen hyller lensmannen.

– Vi er Hans Roar evig takknemlige, og synes han i tillegg til «Årets Salangensværing» og Politiforums ærespris også fortjener Kongens Fortjenstmedalje, minst.

Marie-Louise Bendiktsen

Det over 20 år gamle drapet har siden vært en av Norges ubesvarte drapsgåter og kanskje den mest etterforskede i norsk rettshistorie.

Foto: Privat

– Stor betydning at saken er avsluttet

Det var i februar 2018 at saken nok en gang ble gjenopptatt. Ny teknologi gjorde at DNA-prøver som ble tatt etter ugjerningen kunne analyseres på en ny måte. DNA-spor fra åstedet ga komplett treff på mannen fra Sri Lanka. Han hadde vært asylsøker på Sjøvegan, og hadde hatt sommerjobb hos Marie Louise Bendiktsen sommeren drapet fant sted.

20.juni 2018 ble mannen pågrepet på Oslo lufthavn og siktet for drapet.

– I denne saken fikk DNA en viktig betydning. I tillegg til det tekniske og taktiske etterforskningarbeidet, er det viktig å ha kjennskap til lokalmiljøet som kan bidra til å løse også vanskelige saker.

Rasmussen understreker imidlertid at han ikke har vært alene om å oppklare saken.

– Det er mange som har vært med til å bidra til en oppklaring av saken. Men så har det vært perioder hvor man har vært alene. Det som også har vært en motivasjonsfaktor for meg har vært kontakt med media, spesielt lokalmedia, som ikke har sluppet saken.

Rasmussen sier han er glad for at saken nå endelig er avsluttet.

– Det å kunne sette et stort punktum for denne saken, gjør meg og familien godt. Dette har selvfølgelig også stor betydning for lokalmiljøet, og ikke minst de pårørende.