Forskerne mener det er oppsiktsvekkende at det går så mange ras etter en slik periode med enorme mengder nedbør.
– Det viser at det er en stor ubalanse i systemet. Vi vet fra før at Svalbard-naturen er sårbar, noe dette bekrefter, sier forskerne Bernd Etzelmüller og Andreas Max Kääb ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.
I forrige uke var det et ekstremt uvær i Arktis, med storm i vindkastene og opptil 100 millimeter med regn. 140 innbyggere i Longyearbyen ble evakuert fordi det var fare for skred og flom.
Evakuerte i oktober
Allerede i oktober gikk det flere ras på Svalbard. Blant annet et jordras i utkanten av Longyearbyen som fløt ut i en vei og førte til evakueringer. De nye radarsatelittbildene viser at det også i november har gått en større mengde ras. Rasene har imidlertid ikke blitt oppdaget fordi de ikke har rammet bebyggelsen.
Bildene som Etzelmüller og Kääb har studert er tatt med nye og avanserte radarsatellitter fra EU og ESA (European Space Agency), som tar bilder hver sjette dag og fanger opp hendelser på bakken til tross for mørketid eller skydekke – når optiske satellitter ikke er effektive.
Kääb, som prosesserte radarbildene, kan peke ut over 50 rastilfeller bare i området mellom Longyearbyen og Barentsburg, skriver UiO.no, som først omtalte skredene.
Rasene har gått i området mellom Longyearbyen og Barentsburg.
Ut ifra bildene er det vanskelig å slå fast hva slags type ras det dreier seg om, men forskerne mener at det trolig er en blanding av snø-, sørpe og jordras.
– Dramatisk
– Uansett er det dramatisk hvis det rammer bebodde steder på Svalbard, advarer Kääb. Etzelmüller mener denne typen ekstreme værhendelser vil bli mer og mer vanlig.
– Det vil kreve en helt annen beredskap enn vi har i dag, spesielt i de bebodde stedene av Svalbard, påpeker han.
Forskerne er derfor sterkt kritiske til at det i forslaget til statsbudsjett for neste år legges opp til 75 prosents kutt i satsingen på de frivillige programmene i ESA.