NRK Meny
Normal

Sa nei til ny skredkartlegging – to uker senere gikk skredet

Klimaendringer og unøyaktighet i gamle rapporter gjorde at lokalstyret i fjor høst så behov for å få laget nye skredrapporter for Longyearbyen. Men etter råd fra NVE, droppet de arbeidet.

På Svalbard er det svært uoversiktelig hvem som har ansvar for at det var mangel på skredsikring forut for den fatale skredulykka 19.desember.
Få uker før skredet, sa lokalstyret nei til ei ny kartlegging av skredfaren i Longyearbyen - etter anbefaling fra NVE, Norges Vassdrags- og energidirektorat.

To personer omkom i det store snøskredet i Longyearbyen 19. desember.

Dette kommer frem av kommunikasjon mellom Norges geotekniske institutt (NGI) og Longyearbyen lokalstyre, som NRK har fått tilgang til.

I forbindelse med en ny rapport, så NGI på områder som omfattes av lokalstyrets arbeid med ny arealplan. Der ble det påpekt at tidligere rapporter fra 1992 og 2008 ikke var gode nok, og at rapportene ikke tok hensyn til klimaendringer og hvordan det kan påvirke omfang og hyppighet av skred.

Snøskred på Svalbard

Spisshusene nedenfor Sukkertoppen ble rammet av de enorme snømassene. De skadde ble først sendt til sykehuset i Longyearbyen.

Foto: Marius Lubbe / NRK

Så behov for ny rapport

I september skriver derfor lokalstyrets arealplanlegger til NGI, og ber om et tilbud på utarbeidelse av et temakart. Temakartet skal sammenfatte alle eksisterende skredrapporter, foreta nye nødvendige beregninger der det er nødvendig og ta høyde for klimaendringer.

Videre skriver lokalstyret:

«I tilbudet må det også fremgå når et slik kart kan være klart. Det haster for LL (Longyearbyen lokalstyre Red.anm.) sin del at dette kommer på plass så fort som mulig.»

Takker likevel nei

Lokalstyret får svar med tilbud fra NGI.

Men det går to måneder før lokalstyret svarer, og svaret ble nei.

«Longyearbyen lokalstyre har i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) besluttet å takke nei til tilbudet om å lage en samlet rapport for skredsonene i Longyearbyen», skriver arealplanleggeren i e-post til NGI.

Drøye to uker senere går skredet som tok to liv.

Snøskredet i Longyearbyen

Svært mange deltok i redningsarbeidet. Totalt ti hus ble ødelagt av snøskredet. I alt befant det seg 24 personer i husene. 181 personer ble evakuert fra sine hjem.

Foto: Tipser / NTB scanpix

Tidligere hadde det gått mindre skred i området over spisshusene ved foten av Sukkertoppen i Longyearbyen, men få trodde at et ras av slike dimensjoner kunne komme.

Men det var ekstreme værforhold på Svalbard de siste dagene før det fatale snøraset, med vind opp mot 30 meter i sekundet og store snømengder. Også i fjellsida hadde det samlet seg mye snø. Klokka 10.20 den 19. desember gikk skredet fra Sukkertoppen.

Tidligere dokumentasjon advarte mot skredfare

– Vi har jobbet med lokalstyret og gått gjennom tidligere vurderinger. Det vi har vurdert, var at man hadde en god kartlegging av de skredgrensene man den gangen ville ha dokumentert.

Det sier Knut Hoseth, sjefingeniør i NVE, om hvorfor de ble enige med lokalstyret om å ikke få utarbeidet skredrapporten.

Hadde gammel dokumentasjon advart mot skredfare?

– Det var kartlagt at en del av bebyggelsen i Longyearbyen var utsatt for skred, ja. Det er et bilde vi også ser mange steder på fastlandet. Så det utløste sånn sett ikke noe spesielt fokus ved de tidligere vurderingene, sier Hoseth til NRK.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Fakta om skredet» i nytt vindu

– Kunne neppe ha hindret ulykken

NRK har også tidligere skrevet om at skredfaren på 90-tallet ble overvåket på bakgrunn av de gamle skredrapportene.

Dersom utarbeidelsen av en ny rapport hadde blitt satt i gang i september eller desember, hadde den ikke blitt ferdig i tide til å gjøre nye vurderinger i området rundt Sukkertoppen.

Lokalstyreleder, Arild Olsen, sier at han er overrasket over at det ikke er satt i verk tiltak som skredforebygging, for lenge siden.

– Men en eventuell ny rapport kunne neppe ha hindret ulykken i desember. Uansett resultat av en rapport, ville en ikke ha rukket å skredsikre området så fort, sier han til NRK.

Vurderer ny kartlegging

NVE har etter dødsskredet gjort en ny vurdering.

– De skredgrensene man vurderte tidligere var knyttet opp mot ny utbygging på Svalbard. Nå har vi hatt en situasjon med en dramatisk hendelse, og vurderer nå at kartlegging må gjøres for å følge opp hendelsen. Nå er det aktuelt å se på hvilke tiltak som må gjøres for å trygge Svalbardsamfunnet, sier Hoseth i NVE.

Snakker du om nye områder for utbygging?

– Da snakker vi om at vi nå må foreta en ny vurdering av hvilken bebyggelse i Longyearbyen som er mest utsatt for fare for naturskade. Ikke bare snøskred, men alle typer naturskader, slik at man får vurdert eventuelle sikringstiltak som må gjennomføres. Eller andre grep som må gjøres for å sikre bebyggelsen, avslutter sjefingeniøren.

Ser fram til gransking

Lokalstyreleder Arild Olsen forsøker nå å finne ut som har skjedd, og ikke skjedd i denne saken. Det finnes store bunker med dokumenter om kontakten mellom lokalstyret, Sysselmannen, Polaravdelingen i Justisdepartementet, Store Norske og Næringsdepartementet, som alle har behandlet spørsmål rundt skredsikring. Ansvaret har vært delt.

Olsen sier at foreløpig ser han ingen grunn til å rette kritikk mot noen, men ser fram til at det blir gjennomført en uavhengig gransking av rastragedien.

Slik utspant dramaet på Svalbard seg:

Laster innhold, vennligst vent..