Karakterene fra årets eksamener er publisert, og på ungdomsskolene rundt om i landet er engelsk gjennomgående et favorittfag for elever. På andre siden av skalaen finner vi matematikk.
- Les også:
Reising er en viktig faktor
Men hvorfor er det slik at våres avgangselever er best i fremmedspråk?
Seniorkonsulent ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen, Silje Grønner Stang tror dette i stor grad skyldes at vi bruker engelsken mye mer enn før.
Seniorkonsulent Silje Grønner Stang tror elevene blir gode i engelsk på grunn av mye reising til utlandet.
Foto: UiB– Jeg tror det har med at mange nordmenn, både unge og eldre, reiser mye. I tillegg har vi engelsk rundt oss hele tiden, og møter det nesten overalt, sier Stang.
- Les også:
Globalisering
Hun tror at norske ungdommer tør å ta i bruk engelsken sin siden man har blitt så trygg på den.
– Mange ungdommer er ikke redd for å prøve seg på å snakke engelsk. De har det rundt seg overalt gjennom film, TV og musikk. Så jeg tror de tør å kaste seg rundt, og skjønner at engelsk er en nøkkel til flere muligheter, sier hun.
Og nettopp film, TV og musikk er en nøkkel til de gode karakteren i faget. 17 år gamle Joakim Sæther tror nemlig det er påvirkning utenfra som gjør at norske ungdomsskoleelever får gode karakterer i engelsk.
– Det er veldig mye globalisering. Vi snakker mye engelsk over eksempelvis internett, forteller Sæther.
- Les også:
Jentene er bedre i engelsk
Blant årets avgangselever på tiende trinn kan jentene stolt skilte med 3,9 i snitt i faget. Det er et godt stykke foran guttenes 3,5. Silje Grønner Stang tror det i stor grad skyldes forskjell i tålmodighet.
– Det er kanskje på grunn av tålmodighet. For det kreves litt av det for å lære seg språk. Man må kanskje gi det lille ekstra for å komme seg inn i grammatikken.
Tobias Nøkland (15) har en litt enklere forklaring på at jentene har bedre karakterer.
– Jentene er mer skoleflinke. De gjør mer skolearbeid enn oss, sier han.
Amalie Gabrielsen Leiknes, som nettopp er ferdig med ungdomsskolen, mener guttene i klassen hennes manglet fokus.
– Det er vel fordi guttene er mer urolig i timene, sier hun uten å nøle.
- Les også:
- Les også:
Små endringer fra tidligere år
Sammenlignet med tidligere år er det små og få endringer i karaktersnitt, ifølge Universitetsdirektoratet tall, men det går jevnt over nedover med karakterene.
Størst nedgang finner vi i matematikk, mens det også minker litt i norsk fra 2013 til 2015.
Engelskkarakterene er relativt stabile, men også der har det vært en nedgang med 0,1 i snitt de siste to årene. I 2013 lå snittet på 3,8.
