NRK Meny
Normal

Reising, TV og internett viktig for elevenes engelskkarakterer

Landsgjennomsnittet i engelsk ligger på 3,7 ved årets eksamen for tiende trinn. Dette er mye høyere enn i matematikk og norsk. Globalisering og reising trekkes fram som viktige grunner til de gode resultatene.

Tentamen i videregående sko9le

Landsgjennomsnittet i engelsk skriftlig ligger på 3,7 ved årets eksamen for tiende trinn. Det er langt høyere enn i norsk og engelsk.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / NRK

Karakterene fra årets eksamener er publisert, og på ungdomsskolene rundt om i landet er engelsk gjennomgående et favorittfag for elever. På andre siden av skalaen finner vi matematikk.

Reising er en viktig faktor

Men hvorfor er det slik at våres avgangselever er best i fremmedspråk?

Seniorkonsulent ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen, Silje Grønner Stang tror dette i stor grad skyldes at vi bruker engelsken mye mer enn før.

Silje Grønner Stang

Seniorkonsulent Silje Grønner Stang tror elevene blir gode i engelsk på grunn av mye reising til utlandet.

Foto: UiB

– Jeg tror det har med at mange nordmenn, både unge og eldre, reiser mye. I tillegg har vi engelsk rundt oss hele tiden, og møter det nesten overalt, sier Stang.

Globalisering

Hun tror at norske ungdommer tør å ta i bruk engelsken sin siden man har blitt så trygg på den.

– Mange ungdommer er ikke redd for å prøve seg på å snakke engelsk. De har det rundt seg overalt gjennom film, TV og musikk. Så jeg tror de tør å kaste seg rundt, og skjønner at engelsk er en nøkkel til flere muligheter, sier hun.

Og nettopp film, TV og musikk er en nøkkel til de gode karakteren i faget. 17 år gamle Joakim Sæther tror nemlig det er påvirkning utenfra som gjør at norske ungdomsskoleelever får gode karakterer i engelsk.

– Det er veldig mye globalisering. Vi snakker mye engelsk over eksempelvis internett, forteller Sæther.

Jentene er bedre i engelsk

Blant årets avgangselever på tiende trinn kan jentene stolt skilte med 3,9 i snitt i faget. Det er et godt stykke foran guttenes 3,5. Silje Grønner Stang tror det i stor grad skyldes forskjell i tålmodighet.

– Det er kanskje på grunn av tålmodighet. For det kreves litt av det for å lære seg språk. Man må kanskje gi det lille ekstra for å komme seg inn i grammatikken.

Tobias Nøkland (15) har en litt enklere forklaring på at jentene har bedre karakterer.

– Jentene er mer skoleflinke. De gjør mer skolearbeid enn oss, sier han.

Amalie Gabrielsen Leiknes, som nettopp er ferdig med ungdomsskolen, mener guttene i klassen hennes manglet fokus.

– Det er vel fordi guttene er mer urolig i timene, sier hun uten å nøle.

Små endringer fra tidligere år

Sammenlignet med tidligere år er det små og få endringer i karaktersnitt, ifølge Universitetsdirektoratet tall, men det går jevnt over nedover med karakterene.

Størst nedgang finner vi i matematikk, mens det også minker litt i norsk fra 2013 til 2015.

Engelskkarakterene er relativt stabile, men også der har det vært en nedgang med 0,1 i snitt de siste to årene. I 2013 lå snittet på 3,8.