Hopp til innhold

Jus-topper ut mot Oslo-dominert Høyesterett: – Påvirker opplagt utfallet i saker

18 av de 20 dommerne i Høyesterett har sin utdanning fra Oslo. 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring derfra, og 12 er oppvokst i området.

Høyesterett leser opp dommen i Nessebysaken

ILLUSTRASJONSBILDE: Høyesterettsdommerne har avbildet under et plenumsmøte i 2018.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Helt opplagt har det mye å si for utfallet i høyesterettsdommer. Alt av forskning viser at dommere sine holdninger er en faktor som påvirker utfallet i saker. En person sine holdninger er også skapt gjennom din erfaringsbakgrunn.

Jørn Øyrehagen Sunde

Professor ved Universitetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde. Hans forskningsfelt er blant annet rettskultur, domstoler og rettsstat.

Det sier professor ved det Juridiske fakultetet i Bergen, Jørn Øyrehagen Sunde, som har skrevet Høyesteretts historie 1965–2015. Han er overbevist om at dagens sammensetning er problematisk for Høyesterett.

– Det er et problem fordi folk tenker likt og ikke gir hverandre utfordringer. Den erfaringsbakgrunnen er helt avgjørende for hva vi regner som godt og dårlig, normalt og unormalt, hevder professoren.

NRK har kartlagt dagens høyesterettsdommeres fødested, oppvekst, yrkeserfaring og utdanningssted:

Kort oppsummert viser tallene 18 har sin utdanning fra Oslo, 17 har mesteparten av sin yrkeserfaring fra Oslo og 12 er oppvokst i Oslo eller i Bærum.

Det er kun fem faste dommere i Høyesterett sin historie som har tatt sin hovedutdanning eller mastergrad utenfor Oslo.

Utelukker ikke en ubevisst diskriminering

Professor ved Universitetet i Oslo (UiO), Malcolm Langford, har jobbet med analyse av juridiske eliter, dommeradferd og domstoler. Han sier det er forsket mye på selvrekruttering og at man ikke kan utelukke at det skjer i Høyesterett.

Malcolm Langford byline

Professor ved UiO Malcolm Langford. Han har forsket på domstoler, dommeradferd i folkerett, komparativ rett og sosial nettverk analyse av juridiske eliter.

Det kan hende at det foregår en ubevisst diskriminering i ansettelsen og karriereutviklingen. Selv om vi prøver å ikke diskriminere, så skjer det i praksis, sier UiO professoren.

Forskning viser at geografi og utdanning har en effekt på hvordan man dømmer i saker, ifølge Langford.

– Det vil ha betydning for hvordan dommere dømmer i saker. Sammensetningen kan gå utover Høyesterett sin legitimitet.

– Høyesterett utøver politisk makt

Dekan ved det juridiske fakultet ved UiO, Dag Michalsen, er overrasket over tallene NRK viser til.

– Altfor mange i Høyesterett er oppvokst i Oslo og Bærum, sier han.

Selv om Høyesterett er en juridisk domstol, hevder han at de også utøver politisk makt gjennom juridiske dommer.

Dag Michalsen, professor i rettshistorie, UiO

Dekan ved det juridiske fakultet ved UiO, Dag Michalsen.

– De har en selvoppfatning av at de utelukkende er en juridisk instans, men all forskning viser også at politisk makt utøves, sier Michalsen.

Han mener dette kan bli et demokratisk problem som kan gå utover domstolens legitimitet.

– All politisk makt i et demokrati bør reflekteres i representative sammensetninger og hvis over halvparten kommer fra Oslo og Bærum, så er det på grensen for hva som er rimelig. Den politiske makten må ha representativitet fra alle områder for å utøves legitimt.

Professoren mener det er et viktig prinsipp i Norge at hele befolkningen blir representert i slike offentlige organer.

– At man kommer fra forskjellige steder og representerer forskjellige sosiale miljøer og kulturer, er en viktig del av hvordan Norge styres og hvordan landet er satt sammen. Jeg mener Høyesterett ikke burde være unndratt slike hensyn.

– Rekrutterer ikke bredt nok

Sunde mener Oslo-dominansen var forståelig da UiO var de eneste som uteksaminerte jusstudenter. I 1984 fikk Tromsø sin juridiske utdanning og Bergen fikk sin i 1969.

– Man kan jo spørre seg om de har jobbet nok for en bred geografisk rekruttering. Man regner at etter endt mastergrad bruker man rundt 20 år på å komme inn i Høyesterett. Man burde spørre: Hvorfor har ikke flere kandidater fra Tromsø og Bergen kommet inn? Jusstudiene i Bergen og Tromsø er på ingen måte noe dårligere enn Oslo sitt, sier han.

Professoren mener at kriteriene for å komme inn burde vært annerledes.

– Når det er en så sterk skjevfordeling i Høyesterett, burde Innstillingsrådet for dommere (IR) spørre seg selv: Rekrutterer vi bredt nok?

To av dommerne som ble utnevnt til Høyesterettsdommere i 2019 hadde all sin yrkeserfaring fra Oslo, viser CV-ene NRK har fått tilgang til.

Advokatforeningen: – Uheldig

Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, mener det er viktig å velge den best faglig kvalifiserte dommeren, men at også andre faktorer burde vektlegges.

Generalsekretær Merete Smith

Generalsekretær i Den Norske Advokatforeningen, Merete Smith.

Foto: Monica Kvaale / Advokatforeningen

– Man blir preget av den erfaringen man har fra yrkeslivet og det er uheldig om alle har for lik bakgrunn.

Hun oppfordrer regjeringen til å legge vekt på geografien når neste dommer skal ansettes.

– Den burde være aktiv for å få dyktige jurister fra andre deler av landet til å søke. Det oppfordrer Advokatforeningen regjeringen til å gjøre.

– Viktig med dommere fra hele samfunnet

Inger Johanne Sand er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun tror at en av faktorene til den geografiske sammensetningen kan være flere prestisjetunge jusstillinger i Oslo.

– Svært mange av disse institusjonene er i Oslo. Det kan forklare at de som ansettes som Høyesterettsdommere har bosted i Oslo.

Inger Johanne Sand

Inger Johanne Sand er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Foto: UiO

Hun mener samtidig at den geografiske fordelingen i Høyesterett slik den er i dag, er uheldig.

– Det er viktig å ha dommere på alle nivåer av domstolen som kommer fra alle deler av samfunnet. Faglige kriterier er selvsagt det viktigste, men det kan være behov for at geografisk, sosial og kjønnsmessig fordeling også blir vektlagt.

– Isolert sett er det uheldig at den geografiske fordelingen er så skjev som den er nå, det vil kunne svekke folks tillit til Høyesterett.

Hun utelukker ikke at det foregår en diskriminering i ansettelsesprosessen.

– Det er vanskelig å vite om det skjer en strukturell diskriminering ved at enkelte personer ut fra sin bakgrunn vil være mer sannsynlig til å søke på høyesterettsdommer-stillinger.

Kan svekke folks tillit til Høyesterett

Professor ved UiB, Jørn Øyrehagen Sunde, mener det kan påvirke saker dersom alle høyesterettsdommere er fra samme sted. Han påpeker spesielt saker hvor tradisjoner og kulturer er veldig forskjellig fra Oslo sine.

– Det er helt opplagt at erfaringsbakgrunn betyr mye. Hvis man for eksempel ser på saker fra Vestlandet, vil det være viktig for dommerne å forstå Vestlandets tradisjon, natur og kultur. Ting ser veldig annerledes ut på Vestlandet enn for eksempel Østlandet, sier Sunde.

Han tror likevel at folk har stor tillit til Norges øverste rettsinstans.

– Det er fordi de ikke vet mye om Høyesterett. De vet ikke hvem dommerne er. Folk vet som oftest ikke engang hvem høyesterettsjustitiarius er. Men tilliten kan være lavere for folk som har saker oppe i Høyesterett. Det er blant de problemstillingene som er verdt å forske på.

Malcolm Langford ved UiO tror imidlertid det kan gå utover folks tillit til Norges øverste domstol.

– Høyesterett er et statlig organ som skaper lover gjennom fortolkning. I de fleste land er det ofte krav om delvis representativitet, slik at det gjenspeiler befolkningen, særlig i Høyesterett.

Høyesterettsjustitiarius: – Ikke problematisk

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie er domstolens øverste leder. Ifølge hoffreglementet er hun rangert som nummer fire i Norge etter statsministeren, stortingspresidenten og Kongen.

Hun sier at de fleste som søker på stillinger som høyesterettsdommer ofte jobber på Østlandet. Hun ønsker imidlertid en bred geografisk sammensetning.

Sentralbanksjefens årstale 2017.

Høyesterettsjustitiarius, Toril Marie Øie. Hun tiltrådte stillingen som justitiarius i 2016.

Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– Faglige kvalifikasjoner vil være helt sentrale, ellers kan ikke Høyesterett fungere slik den skal. Men utover det, er det selvfølgelig et ønske at Høyesterett er bredt sammensatt. Det gjelder bakgrunn, yrkesmessig bakgrunn, om man kommer fra det offentlige eller det private og hvor i landet søkere kommer fra.

Hun mener at dagens sammensetning ikke svekker Høyesterett sin legitimitet eller påvirker utfallene i høyesterettsdommer.

– Jeg kan ikke si at dagens sammensetning er et problem. Prosessfullmektige må i saker peke på det som er spesielt i det fagområdet eller samfunnsområdet som saken gjelder.

Øie mener det ikke er noe grunnlag for å endre på dagens rekrutteringsordning.

Hun mener Høyesterett til en viss grad kan utøve politisk makt.

– Det spørs hvordan man definerer politisk makt. Man kan åpenbart ikke snakke om partipolitisk makt. Det er riktig at Høyesterett har en viktig rolle og at vi treffer avgjørelser som avklarer jussen i Norge og til en viss grad sammen med Stortinget utvikler jussen. Så sånn sett kan man si at vi har en politisk rolle.

Høyesterettsjustitiarius tror heller ikke at noen blir diskriminert i prosessen.

– Min bestemte mening er at det ikke skjer noen diskriminering i ansettelsesprosessen – verken strukturelt eller ubevisst.

Innstillingsrådet for dommere:

Sorenskriver i Fredrikstad tingrett og leder for Innstillingsrådet for dommere (IR), Arnfinn Agnalt, sier at de ikke tar den geografiske faktoren til betraktning.

Arnfinn Agnalt

Sorenskriver i Fredrikstad tingrett og leder for Innstillingsrådet for dommere, Arnfinn Agnalt,

Foto: Fredrikstad tingrett

– Det er den best kvalifiserte søkeren, kombinert med de personlige egenskapene, som skal utnevnes, fastslår han.

– Vi praktiserer heller ingen kjønnskvotering.

Agnalt ble utnevnt som leder for IR i mars. Han sier de aldri i hans tid som leder har vurdert geografi som et kriterium i rekrutteringsprosessen.

– Det har aldri vært et tema i min tid som leder av Innstillingsrådet. Det kan hende at vi kanskje bør ha noen tanker om det, men det har jeg ikke gjort meg noen formening om, sier han.

Justis- og innvandringsminister, Jøran Kallmyr, sier følgende på e-post:

«Til Høyesterett trenger vi landets fremste jurister. Her må den enkeltes kvalifikasjoner være helt avgjørende for om personen får jobben eller ikke»

NRK-journalisten som har jobbet med saken har en far som er advokat og som har møterett for Høyesterett.