Nylig har forskerne oppdaget flere utslippssteder av metangass på den aktiske sokkelen, skriver Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima på sine nettsider. Det er snakk om kalde utslippssteder, som er steder hvor hovedsaklig metan siver ut fra havbunnen.
Som navnet antyder, er ikke væsken og boblene varmere enn det omkringliggende sjøvannet.
- LES OGSÅ:
Mye liv, men lite mangfold
– For første gang har vi dokumentert at metanutslipp tydelig påvirker fauna på bunnen av havet i de høyarktiske områdene rundt Svalbard, sier stipendiat og hovedforfatter bak studien, Emmelie Åström til nettstedet.
Det viste seg at livet i området rundt metankildene ikke var veldig mangfoldig, til tross for at det var mange organismer som levde der. Den totale biomassen var langt høyere rundt utslippsstedene enn andre områder, men det krever mye av en organisme å overleve i dette miljøet.
– Selv om det var mye liv rundt utslipp, besto det meste av noen få arter som er svært tolerante til de vanskelige forholdene i metanrike miljøer, eller spesielt tilpasset til å leve på metan som energikilde. Dette førte til en vesentlig lavere artsmangfold, sier Åström til nettsiden.
- LES OGSÅ:
(Artikkelen fortsetter under)
Børstemark og mikrober kan i samarbeid omdanne metan til næringsstoffer.
Foto: Trond Nybakk / NRK– Ekstremt viktig å undersøke
Rundt metankildene fant forskerne store mengder med børstemark, en type som kalles for siboglinider. Disse organismene kan ved hjelp av mikrober, omdanne metan til næringsstoffer ved en kjemisk reaksjon. På dypt vann er det ikke sollys, og da er metoden svært effektiv i disse områdene.
Åstrøm mener forskningen har gitt viktige funn, som kan bli høyaktuelle i et havmiljø hvor temperaturen sannsynligvis vil stige med årene. Det kan også føre til enda større metanutslipp enn i dag.
– Derfor er måten biologiske samfunn reagerer på og forbruker denne klimagassen, ekstremt viktig å undersøke, sier Åström til nettstedet.
- LES OGSÅ:
