Nordnorske hageplanter trues av økende import

Gartner Oddny Nilssen har jobbet med å dyrke fram overlevelsesdyktige hageplanter siden slutten av 70-tallet.

I gartneriet lager hun klimatilpassede planter for Nord-Norge som selges til nordnorske planteskoler. De driver så plantene videre til ferdige varer som kan plantes ut.

Plantenes gener bestemmer

Nilssen viser fram en grønn, myk kvist, også kalt stikling, som hun stikker i en liten potte med jord. Når den plantes ut kan den bli fire meter høy. Hun forteller at det ligger mye arbeid bak de klimatilpassede plantene.

– Vi vet at de oppfører seg fint i vårt klima. Morplantene som vi tar stiklinger av har vi på kartlagte plasser, slik at vi vet hva det er vi planter og om det er rett opphav.

Det er plantenes gener som forteller om de har evnen til å overleve her.

– Enkelte planter er ikke herdig nok til å klare seg i Nord-Norge, men de vi lager vet vi at klarer seg, sier Nilssen.

Nye vekstforhold

Hun mener det er viktig med godt tilpassede planter, slik at man unngår at plantene dør om vinteren.

Men selv om mange planter ikke kan vokse i nord, er det flere som klarer seg i dag enn før.

– Vi har sett at vekstforholdene har endret seg. Nå har vi planter som før ikke satt frø og spiret her i Nord-Norge. Og nå vokser grana nord for Rana, sier Nilssen.

Import kan gi sykdommer

Avdelingsleder Rå videregående skole i Kvæfjord, Harald Bjørn Gideonsen, forteller at den største utfordringen er at det nesten ikke finnes nordnorske planteskoler igjen.

– Det har blitt mange færre de siste årene og i vår region er det bare én igjen.

Han tror at dette kan føre til utfordringer som vil bli større i årene fremover.

– Konsekvensen er at vi må hente planter fra andre steder. I Norge har vi hatt god kontroll på sykdommer, men om vi begynner å få mer import er sjansen for sykdom stor. Folk kjenner kanskje best til brunsnegla, og den kommer helt klart fra importerte planter.