Lever lykkelig avisliv som liten

Mens mediekrisa gjør at de større lokal- og regionavisene kjemper for livet, så har en rekke mindre aviser gode dager - med pressestøtte i ryggen.

Hammerfestingen

Caroline Greiner (t.v.) sammen med staben i Hammerfestingen: Synnøve Aukan, Malene Nicolaysen, Jill Tingvold. Bak Lars Bjørkli og Truls Einar Strand Johnsen.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Redaksjonslokalet er ikke større enn at det er umulig å finne en stille krok. Og tilsynelatende ser det ut til at det er flere mennesker enn det er plass til. Likevel lager de ikke avis så ofte. Nemlig bare en gang i uka.

Ukeavisa Hammerfestingen en av flere ultralokale aviser i Finnmark som fortsatt lever det gode liv - rimelig langt fra tumultene i avisene Finnmarken og Finnmark Dagblad, som i disse dager går gjennom en økonomisk hestekur.

En hestekur som onsdag denne uka førte til beslutningen om å ha et enda tettere samarbeid om stoffproduksjon, felles nettavis og felles ledelse. Alt for å spare penger.

Avismangfold

Avismangfold i Finnmark. Men bare de små med pressestøtte lever uproblematisk.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Av samme grunn har også Altaposten besluttet å kutte lørdagsutgaven og dermed kunne satse ytterligere på digitale medier.

– Det hadde naturligvis ikke vært mulig å drive denne avisa uten pressestøtten, men vi opplever dessuten at folk setter stor pris på det som er veldig lokalt og nært. Vi lager ikke noe stoff som ikke har med Hammerfest å gjøre. Ikke engang en god historie fra Kvalsund, forklarer redaktør Caroline Greiner.

Skal være nært

Hun har tidligere også jobbet i avisa Østhavet i Vardø, og det var blant annet bakgrunnen for at hun etablerte Hammerfestingen for snart tre år siden. I dag har avisa et opplag på om lag 1200 eksemplarer.

– Jeg tror vi tar pulsen på det folk er opptatt av. Det helt nære. Det er vår styrke, mener hun. Greiner syns likevel de klarer å ivareta det kritiske blikket, selv om det blir veldig nært.

– Men vi prøver kanskje å være mer konstruktive enn bare kritiske. Men vi skal tørre å ta den mindre hyggelige vrien også, forsikrer hun.
Greiner syns likevel det er synd at de større avisene sliter.
– Vi tenker ikke at «den enes død er den andres brød». Det bør være plass for alle, sier hun.

– Men dere satser ikke på nett?

– Nei, og det kommer ikke til å skje heller. Vi tror vi kommer til å tape penger dersom vi satser på nett, og vi ønsker å være en papiravis, slår hun fast.

Caroline Greiner og Synnøve Aukan

Redaktør Caroline Greiner og daglig leder Synnøve Aukan i Hammerfestingen.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK


Fyller et behov

I det lille redaksjonslokale midt i Hammerfest sentrum sitter også avisas daglige leder, Synnøve Aukan – midt mellom en annonseselger og journalistene.

– Da jeg flytta hit for fire år siden savna jeg en lokal informasjonskanal. En som fortalte om de små tingene. Det syns jeg vi har fått til med denne avisa, og det er det jeg tror folk setter pris på, sier hun.

Aukan tror sosiale medier som Facebook ikke klarer å dekke et slikt lokalt informasjonsbehov, fordi det er ingen redaktør eller noen som prioriterer stoffet, forklarer og setter ting i sammenheng.

Egenart

Finnmark har i dag et 10-talls aviser. Størst er Finnmark Dagblad med drøyt 6.600 i opplag.

Men verken Finnmark Dagblad, Finnmarken eller Altaposten lever så ubekymra som flere av fylkets miniaviser. Aviser med svært begrensa geografisk område, eller nisjeaviser på annen måte.

Øystein Ingilæ er redaktør for Kyst og Fjord. Fiskeriavisen som kommer ut i Kjøllefjord en gang i uka.

– Vi har en pen opplagsøkning og har passert 1600. Og vi vil nok se en økning også i år, forteller han.

Den tre år gamle avisa har satsa utelukkende på fiskeristoff.

– Vi skal skrive om det som skjer i båten og rundt båten. Vi prøver å være egenarta og finne de gode sakene som har fiskerinæringa som fellesnevner, sier han.

Øystein Ingilæ, redaktør i Kyst og Fjord

Redaktør Øystein Ingilæ i Kyst og Fjord

Foto: Kyst og Fjord

Beskyttet fra revolusjonen

I Lakselv holder den norskspråklige samiske avisen Sagat til. Redaktør Geir Wulff sier de også har hatt fremgang på tross av å være kjerringa mot strømmen i mange sammenhenger.

– Vi skal være en god lokal avis med fokus på samiske spørsmål, slår Wulff fast og forteller at avisen som i dag har et opplag på drøyt 2700 eksemplarer var en av de aller første i landet med egen nettside.

– Men vi legger kun ut smakebiter fra avisa der. Naturligvis er også vi i tenkeboksen i forhold til den digitale revolusjonen, men vi kommer vel aldri til å tilby en gratis nettavis, slår redaktøren fast.

Han føler seg bekvem i en situasjon der omveltningene i Medie-Norge ikke har slått inn over redaksjonslokalene i Porsanger.

– Naturligvis føler vi med dem som er ramma, men jeg tror samtidig at disse små lokalavisene er viktige. Vi trenger gode og lokale aviser, sier han.
Også den samiskspråklige avisen Avvir lever bra med sitt 1200-eksemplarers opplag.

– Vi hadde en opplagsøkning i fjor, men ser vel kanskje at det faller litt i år igjen. Likevel er det ingen planer om nedbemanning eller andre store endringer, sier Tor Sara. Han legger til at den samiske pressestøtten naturligvis utgjør en trygghet rent økonomisk.

I Honningsvåg kommer Finnmarksposten ut en gang i uka. Redaktør Sverre Joakimsen forteller at de har et stabilt opplag på 1200, med dertil hørende stabil økonomi.

Solide tilskudd

De små, men åpenbart lykkelige avisene i Finnmark mottar alle pressestøtte. Desidert håver de to samiske avisene inn mest. Sagat mottok i 2011 9,3 millioner, mens Ávvir mottok hele 12,7 millioner.
Slik fordeler pressestøtten i Finnmark seg, ifølge en oversikt fra Medietilsynet:

  • Altaposten: 1,28 millioner
  • Ávvir: 12,7 millioner
  • Finnmark Dagblad: 0
  • Finnmarken: 0
  • Finnmarksposten: 763 000
  • Hammerfestingen: 741 000
  • Kyst og Fjord: 763 000
  • Sagat: 9,3 millioner
  • Sør-Varanger Avis: 1,04 millioner
  • Østhavet: 763 000