Repparfjorden blir skada dersom det
Livet på deler av fjordbunnen vil dø, men konsekvensene blir likevel ikke dramatiske, sier direktør Øystein Rushfeldt i gruveselskapet Nussir.
Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir.
Foto: Thor Thrane / nrk- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
En million tonn slam skal slippes ut av kobbergruva hvert år.
– Må regne med konsekvenser
– Folk i Kvalsund må regne med at det blir negative konsekvenser i fjorden. Så er det vårt håp og tro, og det er vel også min personlige kunnskap, at vi ikke kommer til å snakke om dramatiske påvirkninger av fjorden.
Rushfeldt gir Kvalsunds varaordfører Eli Liland rett i at det er grunn til å være kritisk til Nussir sine planer om å slippe ut en million tonn slam i året i Repparfjorden.
– Jeg er i utgangspunktet kjempeskeptisk, fordi jeg er redd for at fjorden blir ødelagt som gytefjord, og at det skal bli konsekvenser for lakseelva i Repparfjord, sier hun.
Kart over gruveområdet i Kvalsund i Finnmark
Foto: Kart: FinnmarkseiendommenTilbake fem år etter avslutning
Der sanda legger seg, vil bunnfaunaen forsvinne.
– Det er ikke sånn at en fjord dør, men man vil kunne få effekter i det området hvor sanda faller til bunns, sier Rushfeldt.
Drifta skal vare i 30-40 år. I Canada viser studier at fem år etter gruvestansen var bunnlivet på vei tilbake.
– Det var ikke dramatisk konsekvenser, og når de var ferdige tok det en femårsperiode før livet på sjøbunne ble noenlunde normalisert, sier han.
Konsekvensene for laks og torsk skal kartlegges til sommeren.
Ordfører i kjempedilemma
Senterpartiets varaordfører, Eli Liland, står overfor et voldsomt dilemma.
Med ny drift på de store kobberforekomstene i Kvalsund, er hun med på å sikre kommunen rundt 150 nye sårt tiltrengte arbeidsplasser. Prisen er enorme utslipp av gruveslam i Repparfjorden.
– Jeg er jo ikke enig i at penger skal styre alt vi gjør. Noen ganger blir kostnadene så store at prisen blir for høy å betale.
Om konsekvensen blir at hele Repparfjorden blir lagt brakk som gytefjord og laksen slutter å gå inn fjorden, så syns jeg prisen blir for høy, sier Liland.
Et landdeponi koster 1,3 milliarder kroner å bygge og blir derfor trolig ikke bygd, sier Øystein Rushfeldt i gruveselskapet Nussir.
– Hvis det skulle vise seg at det ikke er muluig å få et deponialternativ som blir akseptabelt, og som befolkninga kan akseptere, så blir det ikke gruvedrift, sier han.
