Hopp til innhold

Kobber for 16 milliarder

Kobberforekomstene i Kvalsund er større enn hva som ble henta ut på Røros i løpet av 300 år.

Øystein Rushfeldt, direktør Titania

Direktør Øystein Rushfeldt

Foto: Øystein Ellingsen, Egersund / NRK


Om få år kan utvinning av kobber og gull gjøre Finnmark til et viktig gruveområde i Europa. Hittil er kobberforekomster for 16 milliarder kroner kartlagt.

Det graves og bores i Kvalsund. Gruveselskapet Nussir borer etter enda mer kobber på Ulveryggen i Repparfjord.

Stor etterspørsel

Verden hungrer etter dette metallet som brukes i alt fra mynter og takrenner til strømkabler og i bilproduksjon. Nussir trenger enda noen titalls millioner for å fortsette letinga. Så langt er det funnet kobber verdt 16-17 milliarder kroner i Kvalsund.

– Det er volumet på forekomsten i Repparfjord. Den delen vi har boret opp er allerede i størrelse med det som ble tatt ut på alle Røros’ kobbergruver til sammen i 333 års drift. Så det er snakk om en betydelig stor forekomst i norsk sammenheng, sier direktør Øystein Rusfeldt.

Størst i Norge

– Nussirforekomsten er en av de ytterst få moderne forekomstene i Norge som er funnet de aller siste årene. Og som etter et boreprogram de tre siste årene har vist seg å være en av de største metallforekomstene i Norge, sier han videre.

Her er milliardområdet.

Også i Karasjok

Men det er ikke bare i Kvalsund det nå letes etter edelt metall i Finnmark. Til sommeren går Store Norske Gull igjen i gang med å lete etter gull i Raitevarre i Karasjok. Også her kan det bli gruvevirksomhet.

– Hadde det ikke vært optimistisk hadde vi aldri vært der. Vi mener det er store sjanser for å finne drivverdige funn, sier geolog Harald Hansen.


Leteboringene i Raitevarre fortsetter fordi Store Norske ennå ikke har god nok oversikt over forekomstene, men funnene går fra bakkenivå og mer enn 150 meter ned i fjellet.

– Det er for så vidt strukturer som går opp i dagen, men det meste av vår kjerneboring går ned til 150 meter, sier Hansen.

Gruvedrift vs reindrift

Både i Karasjok og i Kvalsund er reindriftsnæringa svært kritisk til gruveplanene. For å begrense naturinngrepene, er det ikke aktuelt med noe dagbrudd i Kvalsund.

– Dagbruddsdrift krever at du må ta ut betydelig mer masse som må plasseres i terrenget. Du får dermed vesentlig større landskapsinngrep. Så for reindrifta vil dagbruddsdrift være en tøff sak, så der vil vi nok gjøre det riktige valget.

Om det blir drift i Kvalsund - kanskje allerede om tre år - skal en million tonn stein hvert år tas ut. Kommunen kan få et par hundre nye arbeidsplasser. Og Europa kan få åpna en ny viktig mineralgruve i nord.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.


Flere nyheter fra Troms og Finnmark