Hopp til innhold

– Et spørsmål om tid

Befolkningen i Finnmark, kan bokstavelig talt, sitte på en gullgruve. Men mineralselskapene begynner å bli utålmodige.

Gruvedrift i Kvalsund

Gruvedrift i Kvalsund.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Det er for tidlig å si om Finnmark er en gullgruve, men vi vet at det finnes gull der. Det er et stort potensiale, sier lederen i Store Norske Gull AS, Jørgen Stenvold til NRK Sámi Radio.

Mineralmøte i dag

Jørgen Stenvold i Store Norske Gull

Jørgen Stenvold i Store Norske Gull har tro på Finnmarksgullet.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

I dag var han sammen med andre mineralselskaper samlet på et seminar eller samråd om bergverk i nord, der ulike spørsmål knyttet til mineraldrift i Finnmark ble diskutert. Seminaret som ble avholdt på Diehtosiida i Kautokeino, ble åpnet av parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet, Helga Pedersen. Pedersen har den siste tiden varslet en satsing på bergverk som en del av nordområdestrategien.

Store Norske Gull-lederen er imidlertid ikke så fornøyd med de nåværende politiske prosessene om det som angår videre drift i fylket.

– Sametinget har etterhvert blitt mer og mer tydelig i sin mening om mineraldrift. Vi ser jo en prosess der ting gradvis blir mer og mer klart, de er langt fra så utydelig nå som de har vært, sier Stenvold.

– Så du har tro på framtidlig drift for dere?

– Ja, det har jeg. Det er et spørsmål om tid og form, men jeg tror vi er i drift i Finnmark iallefall innen ti år, sier han.

– Ikke rom for både rein og gull

De siste seks årene har Store Norske Gull AS lett etter gullforekomster i Finnmark, hovedsaklig i et område som strekker seg fra Porsanger til Anárjohka i Karasjok. Her vil de fortsette å lete fordi de tror at man kan finne mye gull her.

Men dersom det skulle skje, vil man måtte kompromissere.

– Rein og mineralvirksomhet går i hop i en større sammenheng, i det store bildet. Men går man helt konkret inn på et spesifikt område, der man finner en gullforekomst, vil det være noen områder der som det ikke kan være beite i den perioden drifta pågår, sier Jørgen Stenvold.

– Hva betyr det?

– Det betyr at noen rett og slett må flytte på seg. Det er en realitet vi må innse og som vi kan diskutere åpent og ærlig allerede nå, sier han.

– Kan leve sammen

Administrerende direktør i Nussir ASA, Øystein Rushfeldt, er mer optimistisk.

– Jeg tror ikke at reindrifta svarer et absolutt nei til bergverk og mineraldrift. De diskusjonene som vi har hatt med reindrifta har vært veldig gode og åpne, der reindrifta selv har kommet med innspill og råd til oss om hvordan vi kan endre prosjektet slik at det går an å leve sammen. Jeg tror det går, sier Rushfeldt.

– Så reindrifta vil ikke miste beiteområder?

– Dersom vi benytter oss av de taktikkene vi har diskutert med reindrifta, som for eksempel å gå under jord eller å plassere deponi andre steder enn planlagt, så er det fullt mulig å leve sammen. De som har vært der før oss, skal ikke bli skjøvet vekk av oss.

En tid etter olja

Gruveselskapet Nussir ASA har kartlagt kobber for 15,5 milliarder i Kvalsund ved Hammerfest og administrerende direktør er opptatt av at mineralindustrien skal få større betydning enn gass og olje i Norge.

– Vi må tenke på at vi skal ha et grunnlag også etter at oljen er slutt, sier han.

200 arbeidsplasser

Øystein Rushfeldt tror også at de kan komme igang med drifta allerede om tre år, dersom lokalbefolkningen i Kvalsund og gruveselskapet kommer til enighet. Drifta vil generere mange nye arbeidsplasser.

– Vi anslår at det er snakk om 150 arbeidsplasser, opp mot 200, sier Øystein Rushfeldt, administrerende direktør i Nussir ASA.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.