Frykter dødelige utfall når flere kvinner risikerer å måtte føde uten jordmor i ambulansen

– Det er veldig ubehagelig å tenke på hva som kan skje hvis jordmor ikke er med. Det er langt å kjøre til sykehuset, sier Olga Krivina.

Hun ble nylig mor for andre gang. Selv om nærmeste fødestue ligger på Finnsnes, måtte Olga bli sendt til Universitetssykehuset i Nord-Norge, to timers kjøretur fra Målselv kommune, der Krivina bor.

Alle fødende som har mer enn 90 minutter langt reisetid til nærmeste fødested, skal ha følge av en jordmor i ambulansen. Dette er det regionale helseforetakets ansvar, men ansvaret kan løses i samarbeid med kommunen.

Målselv kommune har gitt de fødende tilbud om jordmordfølge, men på lik linje som flere andre kommuner som tidligere har tatt et slik tilbud, har kommunestyret nå vedtatt at den kommunale følgetjenesten skal oppheves fra sommeren av.

Det betyr at fødende kvinner ikke får ha jordmor med seg i ambulansen. I alle fall i regi av kommunen.

Ikke kommunens ansvar

– Det er helseforetakene som har ansvar for å gjøre en vurdering rundt følgetjenesten, ikke kommunene, forklarer ordfører i Målselv, Nils Foshaug.

Målselv samarbeider med nabokommunen Bardu om dagens følgeordning. Når Målselv nå velger å kutte den kommunale følgetjenesten, vil det derfor ikke bare ramme én kommune, men to.

– Er dere sikre på at det ikke er grunn til bekymring med tanke på sikkerheten til fødende og nyfødte?

– Ja, jeg er sikker på at den ordninga som resten av Troms har, og som regnes som sikker, også skal være sikker for Målselv.

– Mor eller barn kan dø

Jordmor i Målselv kommune Camilla Olsen er ikke enig i at tilbudet til de fødende blir godt nok, når kommunen nå legger ned ordningen om jordmorfølge.

Hvert år fødes nesten 400 babyer på tur til sykehuset, og risikoen for å føde før man rekker fram til sykehuset er nær doblet i løpet av de siste 30 årene.

• Mette har født to barn – det første i et helikopter, det andre langs veien

I Målselv kommune må to av tre fødende sendes den lange veien til UNN i Tromsø for å føde, av forskjellige årsaker.

– To timer reisevei er ganske lenge, spesielt her nord hvor veiene og været kan være så som så. Ambulansearbeiderne har helt grunnleggende kunnskap om fødsel, men dersom det oppstår komplikasjoner er jo ikke de trent til å håndtere det, sier Camilla Olsen.

Olsen minnes flere episoder hvor det var helt avgjørende at hun som jordmor fulgte den fødende til sykehuset.

– En gang satt skuldrene på babyen fast, og det var utrolig vanskelig å få ut ungen. Da fikk jeg kom til sykehuset fikk jeg beskjed om at babyen ikke hadde overlevd, eller den ville fått alvorlige hjerneskader, dersom det ikke hadde vært en jordmor med på den turen.

– Jeg er kjempefrustrert og veldig redd for hva som kommer til å skje. Ytterste konsekvens er jo at barn eller mor kan dø. Politikerne tar fra kvinnene tryggheten.

• Frykter flere ambulansefødsler etter nedleggelse av fødetilbud
• Halvparten av norske kommuner mangler jordmødre

Mener tilbudet er godt nok

Ingard Nilsen, leder for Kvinneklinikken ved UNN, mener tilbudet til de fødende i deres dekningsområde er godt nok.

Fødestedene deles inn i forskjellige tilbud, fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker, basert på hvilket utstyr og hvilken kompetanse som er tilgjengelig. Helse Nord har flere fødesteder i regionen.

Ifølge Nilsen er det ingen som har mer enn 90 minutters reisevei til nærmeste fødested. Og han mener de har god beredskap for de kvinnene som av forskjellige grunner ikke kan føde på det nærmeste fødestedet.

– Det er i dag såpass strenge seleksjonskrav før fødende i Norge. Både fødestuene og fødeavdelingene har blitt svært flinke til å vurdere risikofaktorer for de gravide, og å vurdere hvem som kan føde på fødestue eller trenger mer spesialisert oppfølging, sier Nilsen.

– De som først kommer til fødestua på Finnsnes, men som på grunn av risiko for komplikasjoner må sendes til Tromsø, vil få med seg jordmor fra fødestua, som vi har det medisinskfaglige ansvaret for. Kvinneklinikken i UNN betaler utgiftene for utrykningen.

Uforutsigbart

Hanne Charlotte Schjelderup, forbundsleder i Jordmorforbundet NSF, er likevel bekymret.

– Det er altfor uforutsigbart. Selv om helseforetakene hevder å ha et godt system for å fange opp de fødende som trenger ekstra hjelp i god tid, vet vi at komplikasjoner under fødsler aldri kan forutses. Da er det livsviktig å ha en forsvarelig beredskap, og en jordmor med i ambulansen, sier hun.

Schjelderup viser blant annet til fersk forskning fra Haukeland som sier at risikoen for potensielt livstruende komplikasjoner under en fødsel dobler seg med mer enn én times reisevei til nærmeste fødested.

– I motseting til jordmødre og fødselsleger er ikke ambulansepersonellet kvalifiserte fødselshjelpere, og de melder ofte at de føler seg utrygge i møtet med fødende kvinner, sier Schjelderup videre.

Ifølge henne etterfølges også kravet om jordmorfølge ved over 90 minutter reisevei til fødested i bare 20 prosent av kommunene, blant annet på grunn av stor jordmormangel i landet.

– Vi er nødt til å få på plass en følgetjeneste gjennom helseforetakene som har ansvaret for dette, gjerne i samarbeid med kommunene. Da må vi få på plass en bedre jordmordekning på fødeavdelinger og i kommunene, spesielt i områder med lange avstander, og vi må få en betalingsordning for denne beredskapen som er enkel å forholde seg til, sier Schjelderup.

Den nybakte mora Olga Krivina i Målselv kjenner også flere andre som er bekymret.

– Nå kommunen vår nå tar bort dette tilbudet, er det mange som er misfornøyde, sier hun.