Hopp til innhold

Halvparten av norske kommuner mangler jordmødre

Følgetjenesten for kvinner som skal føde fungerer ikke, og det må myndighetene snarest opp i, mener Jordmorforbundet.

Jordmor Hanne Schjelderup-Eriksen

Hvert år fødes det rundt 400 babyer ufrivillig utenfor sykehus. – Heldigvis går det som regel greit. I vårt distrikt rekker vi som regel fram, sier ambulansearbeider Størker Fløtten. Her sammen med jordmor Hanne Charlotte Schjelderup.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

Hvert år fødes nesten 400 babyer på tur til sykehuset og i går fortalte NRK om Mette Fagervik fra Hamarøy, som fødte sitt første barn i et redningshelikopter og nummer to i en ambulanse.

De siste tiårene er det blitt mange færre fødestuer og fødeavdelinger rundt omkring i landet. Risikoen for å føde før du rekker fram til sykehuset er nær doblet i løpet av de siste 30 årene. Og når reisetiden er over en og halv time skal det være følgetjenesten med ambulanse- enten ei jordmor eller en gynekolog.

Problemet er at halvparten av norske kommuner mangler jordmor, og at følgetjenesten mange steder organiseres med frivillighet eller at pensjonerte jordmødre stiller opp. Ambulansearbeiderne har bare tre timers opplæring i fødsler.

Og derfor er dagens situasjon er ikke holdbar, mener Jordmorforbundet NSF.

– Det er helt klart myndighetenes ansvar. Det er ikke mulig å ha en følgetjeneste som baserer seg på en jordmortjeneste som ikke eksisterer, sier lederen i Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schelderup.

– Vi kan ikke basere oss på en fødselsomsorg som ikke har en følgetjeneste. Den skulle vært på plass i 2010, i dag er vi i 2017, fortsetter hun.

Frykter blødninger og at barnet ikke puster

Karete Pedersen og Karianne Dalberg

Sykepleier Karete Pedersen (t.v.) og ambulansemedarbeider Karianne Dalberg har hjulpet mange kvinner som føder utenfor sykehus.

Foto: Ole Dalen / NRK

Sykepleier Karete Pedersen og ambulansemedarbeider Karianne Dalberg har hjulpet mange kvinner som føder utenfor sykehus. De trener jevnlig på fødselssituasjoner, men understreker begge at det er en stor trygghet å ha jordmor med i bilen.

– Dersom det ikke lar seg gjøre, konfererer vi med jordmor på telefon. Den største frykten er at barnet ikke puster når det kommer ut. Men også blødninger hos mor som vi ikke klarer å stanse, sier Karianne Dalberg.

Når babyen kommer stanser de bilen slik at jordmor og den fødende får arbeidsro. Ofte må både sjåfør og barnefaren være «håndlanger».

– Det er en ubeskrivelig følelse når alt har gått bra og mor og barn. Du går lenge med et smil om munnen. Det er nok de beste turene vi har i denne jobben, sier Karete Pedersen.

Jordmor Hanne Schjelderup-Eriksen underviser på ambulansefag

Jordmor Hanne Charlotte Schjelderup, som også er leder i Jordmorforbundet NSF, underviser elever på ambulansefag ved Sandnessjøen videregående skole. I dag får elevene som utdanner seg til å bli ambulansearbeider tre timer innføring i fødselsomsorg i det toårige ambulansefaget.

Foto: Ole-Christian Olsen / NRK

– Følgetjeneste fungerer godt

Statssekretær Lisbeth Normann sier at følgetjenesten ivaretas på en god og trygg måte av sykehusene.

– Vi har styrket helsestasjonen og skolehelsetjenesten i kommunene med over én milliard kroner denne stortingsperioden for å gi barn, unge og familier et bedre og mer tilgjengelig helsetilbud. Så vil det være opp til den enkelte kommune å vurdere hvilke yrkesgrupper det er behov for, sier hun til NRK.

Nordlandssykehuset har avtale om og ansvaret for følgetjeneste i fem kommuner som er mer enn 1,5 time unna sykehuset.

– Nordlandssykehuset har ingen opplysninger som tilsier om den tjenesten ikke fungerer. Det har fungert i mange år, og vi er godt fornøyd, sier samhandlingssjef Steinar Pleym Pedersen.