Flere spesialstyrker i framtidas norske hær

Mens ei ekspertgruppe skal foreslå framtidas landmakt til våren, diskuterer offiserer og politikere kroner og øre, stridsvogner og leire, luftvern og antall soldater. Onsdag kveld har Brigadeveteranforbundet invitert til møte i Heggelia om det aktuelle temaet.

I snødrevet i Mauken/Blåtind er et lag infanterisoldater fra kompani C i 2. bataljon på Skjold på øving. Iført kvite kamuflasjedrakter og truger, og med håndvåpen over skuldra skal de på sin første skyting med skarp ammunisjon.

– Vår oppgave er å ta og holde terreng, og slå ut fienden, sier kaptein Tomas Bakke som er sjef for kompaniet.

Hær er beroligende

– Jeg tror det er veldig smart å ha en hær. For den representerer noe av de mere defensive elementene som man også skal bruke for å kommunisere med overfor Russland i det politiske landskapet. Riset bak speilet er jagerfly, ubåter og spesialstyrker som kan virke gjengjeldende og truende, sier forsker Tormod Heier ved Forsvarets høgskole

Han sitter på Akershus festning i Oslo og har vært medforfatter i flere bøker om sikkerhet og forsvar i Europa. Når landmakta nå blir utredet tenker Heier:

– Den hæren vi trenger i et moderne forsvar er en hær som kan gjøre de to andre forsvarsgrenene gode. Jeg tror det er viktig å huske på at de største utfordringene for Norge i dag er på luft- og sjødomenet, ikke på landdomenet.

Heier tror ikke Norge i framtida skal ha tunge brigader med stridsvogner. Det mener han virker kostnadsdrivende fordi det er så veldig mange forskjellig typer kjøretøyer og materiell som trengs. Også det å holde ved like store garnisoner er kostbart.

Heier tar utgangspunkt i at Norge anskaffer dyre jagerfly og ubåter.

– Men vi kan ikke bare ha slike offensive avskrekkingskapasiteter. Vi må ha noen defensive kapasiteter som kommuniserer beroligende tiltak. Og i den forbindelse er nok hæren, kystvakta og heimevernet – og kanskje også kystjegerkommandoen – de viktigste militære kapasiteten hvis man ser på forsvaret som del av et politisk kommunikasjonsverktøy.

– Hva tror du Russland tenker om norske styrker og øvelser i Finnmark?

– Russland er nok ikke spesielt bekymret for de norske styrkene, for de er uansett så små og dem har de et godt forhold til. Men jeg tror de er mye mer bekymret hvis det kommer amerikanske og britiske styrker inn i Finnmark. Da blir det en helt annen situasjon. For det er land som Russland frykter og på langt nær har like mye tillit til som de har til lille Norge, mener Tormod Heier.

(Artikkelen fortsetter under)

Ønsker større og robust hær

– Det er jo ikke noen hemmelighet at vi er ganske små, i alle fall sett i forhold til den geopolitiske situasjonen og størrelsen på vårt territorium, sier sjef Eldar Berli i Brigade nord.

Han ønsker seg en hær som er i stand til å løse de oppgavene som er gitt.

– Jeg ønsker en hær som er alliansetilpasset – det vil si den må være i stand til å integrere med allierte styrker. Jeg ønsker en hær som har utviklingsmuligheter og fortsetter å ta i bruk ny teknologi. Jeg ønsker en hær som er reaksjonssterk, utholdende, og den hæren bør være større enn den vi har i dag.

– Hva med ideen om å slå sammen Hæren og Heimevernet?

– Det tror jeg personlig er en dårlig idé. Hæren og Heimevernet er forskjellige, de har forskjellige oppgaver, roller, og organisasjon. Vi samarbeider veldig godt og er underlagt en felles styrkesjef – sjefen for Forsvarets operative hovedkvarteret (FOH) i Bodø – slik at vi jobber og forsterker hverandre, og det kommer vi til å gjøre videre også.

– Men trenger vi en tung hær med Leopard stridsvogner?

– Ja, hvis du tenker mekanisert med pansrede kjøretøy; kampvogner, stridsvogner og andre, så trenger vi det i dag. Hva som kan komme av alternativer, gjenstår å se. Per i dag trenger Norge en robust hærstyrke som er i stand til å møte alle trusselnivåer vi kan tenke oss.

Til forslaget om spesialstyrker framfor hærstyrker slik Norge har i dag, sier Berli;

– Vi har jo spesialstyrker, etterretningselementer, Istar-styrker allerede i Forsvaret. Og det supplerer de landstyrkene vi har, men kan aldri erstatte dem.