NRK Meny
Normal

Får ros for håndteringen av dødsskredet

Lokalsamfunnet klarte å løse oppgaven godt etter snøskredet i fjor i Longyearbyen der to mennesker omkom og 11 hus ble ødelagt.

Massiv leteaksjon etter dødsskredet i Longyearbyen

Flere hundre frivillige stilte opp med søkestenger og spader da dødsskredet rammet Longyearbyen 19. desember 2015. To personer omkom og elleve hus ble ødelagt da tusenvis av tonn snø løsnet fra Sukkertoppen.

Foto: Geir Barstein

Dette er en av hovedkonklusjonene i en rapport om skredet på Svalbard som presenteres i Asker klokka 11.45.

– Ting kunne ikke ha vært gjort annerledes på selve rasdagen og i tiden etterpå for å unngå at to personer omkom i skredet, sier lokalstyreleder Arild Olsen som har lest rapporten.

Lokalsamfunnet klarte å løse oppgaven godt etter snøskredet i fjor i Longyearbyen der to mennesker omkom og 11 hus ble ødelagt, ifølge en DSB-rapport som legges fram i dag.

Storstilt aksjon

Lokalstyreleder i Longyearbyen, Arild Olsen.

Lokalstyreleder i Longyearbyen, Arild Olsen.

Foto: Helge carlsen / NRK

– Hovedinnholdet i rapporten er at vi håndterte situasjonen bra, men det er selvfølgelig læringspunkter som vi skal ta på alvor, sier Olsen

Det var på formiddagen lørdag den 19. desember i fjor at katastrofen skjedde, etter et uvær som hadde blåst enorme mengder snø inn til byen fra Adventdalen. Flere tusen tonn løsnet i fjellsida og traff elleve hus i Vei 230 ved foten av fjellet Sukkertoppen.

En storstilt redningsaksjon ble satt i gang.

Sysselmannen, Røde Kors, brannvesenet og flere hundre innbyggere og tilreisende kom til med spader og annet utstyr, og forsøkte å grave i snøen som var som betong. Mørketida vanskeliggjorde arbeidet.

To mennesker omkom, mange ble husløse og svært mange ble evakuert fra hjemmene sine langs hele den skredutsatte østsiden av Longyeardalen.

To år gamle Nikoline Røkenes og trebarnsfaren Atle Kjartan Husby (42) omkom.

Minnestund i Longyearbyen

Sysselmann Kjerstin Askholt talte i minnestunden til Atle Kjartan Husby (42) som omkom i skredet.

Foto: Geir Barstein, Svalbardposten

Lærdommer

I etterkant av katastrofen ble det klart at flere rapporter har advart om skredfaren i det aktuelle området. Blant annet konkluderte NGI i 1992 med at ras kunne nå ned til husene hvert 20. til 30. år.

Nå har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, i samarbeid med Politihøgskolen i Oslo og Hovedredningssentralen for Sør-Norge evaluert det som skjedde, og hva lokalsamfunnet og myndighetene kan lære av hendelsen.

Uværet før dødsskredet i Longyearbyen

Uværet kvelden og natta før skredet blåste enorme mengder snø inn i Longyearbyen.

Foto: Geir Barstein

Rapporten sier at det ble gjort en god jobb i forbindelse med skredet, forteller lokalstyreleder Arild Olsen.

Det er godt å se at vi klarte å håndtere en slik stor katastrofe på en god måte. Det er takket være den lokale og frivillige innsatsen at vi klarte dette. Alle bidro på svært mange ulike måter.

Fra den vanskelige situasjonen i selve skredområdet, til å skaffe husrom, koke kaffe og servere mat.

Arild Olsen sier at det i rapporten blir foreslått flere endringer i rapporteringsrutiner til diverse myndigheter når en slik situasjon inntrer.

Sysselmannen ønsker ikke å kommentere innholdet i rapporten før den legges fram i formiddag.

Luftfoto av rasrammede hus i Longyearbyen

Elleve hus ble knust og flyttet over lange avstander.

Foto: Geir Barstein / Svalbardposten

Flink med kameratredning

Skredet skjedde i en dramatisk tid på Svalbard. Gruveselskapet Store Norske sa opp flere hundre ansatte. Dette har preget mange, og det har preget lokalsamfunnet.

Men Arild Olsen sier at folk i Longyearbyen har vært gode på «kameratredning» – det vil si å ta vare på hverandre etter skredet. Men det som skjedde påvirker mange, og vil gjøre det i lang tid framover.

Henla straffesak

Etter skredet konkluderte statsadvokaten i Tromsø med at det ikke var grunnlag til å reise straffesak mot noen.

Denne henleggelsen er anket til Riksadvokaten av advokaten til foreldrene som mistet et barn i skredet. Riksadvokaten har fortsatt ikke avgjort saken.

Foreldrene har varslet at det kan bli aktuelt å kreve erstatning fordi det ikke var varslet om at det kunne være fare for skred i dette området.