I et klasserom i Øvre Bardu skole, med knapt femti elevere, har laboratorieleder Siv Grete Årnes fra Svanhovd miljøsenter øst i Finnmark tatt med seg utstyr og plastposer med bjørnebæsj for at elevene skal få lære realfag og biologi.
Lukter ikke godt
Erlend Elverum Repvik står med en pipette for å måle riktig mengde væske som skal løse opp bjørnebæsjen som forskeren har tatt med seg fra Svanhovd.
– Det lukter litt, ikke godt, sier Repvik og rynker på nesen.
Det elevene ikke vet, er at i en eller flere av plastposene er det bjørnebæsj funnet i bygda deres, altså fra Bardu-bjørn.
Siv Grete Årnes fra Svanhovd miljøsenter har med seg utstyr og bæsj-prøver når hun underviser elever.
Foto: Arild Moe / NRK
Ei jente med flette i nakken, Hilde Akselsen Strømsli, har kanskje mer grunn enn de andre 5. og 6. klasseelevene til å synes dagens laboratorietime er interessant. Foreldrene hennes drev med sau, men måtte gi det opp i 2008.
Erlend Elverum Repvik og elever ved Øvre Bardu skole forsker på bjørnebæsj.
Kloremerker etter bjørn
– Tanta mi hørte noe opp i skogen da hun plukket bær. Da hun kom opp dit, fant hun kloremerker etter bjørn på et tre, forteller hun.
Hilde var lita da, og tror bjørnen som drepte sauene deres, ble skutt.
– Men hva tenker du om det nå som du står og analyserer bjørnebæsj?
– Jeg har jo ikke sett bjørn selv, men dette er jo litt artig, sier Hilde.
Det er sammen med Barnas naturpark i Bardu at DNA-prosjektet er blitt til. De kjører tilbudet i hele Troms og sørover til Vesterålen. Men prosjektleder Ida Steien Bjerka sier det er mest skolene i indre strøk som er interessert.
Det tar noen timer å få fram analyseresultatene. Når NRK forlater bjørnebæsj-detektivene, er det nesten i mål med å finne ut om det er avføring fra Bardu-bjørn blant prøvene. Men labtimene likte elevene.
