Ber Stortinget revurdere beredskapen på Svalbard etter «Northguider»-havariet

Det eneste egnede bergingsfartøyet befant seg 1000 kilometer fra Longyearbyen da tråleren gikk på grunn i et naturreservat. – Hva var plan B? spør flere stortingspolitikere.

Tråleren "Northguider"

300.000 LITER DIESEL OM BORD: Reketråleren «Northguider» ligger fortsatt på grunn i fjæra i det vernede området med hull i skroget. Det er ikke observert diesellekkasje på havoverflaten, men skipet er kun inspisert fra helikopter.

Foto: Marcus Krogtoft/NRK

Torbjørn Bongo er forbundsleder i Norges Offisers- og spesialistforbund og har gjennom mange år vært offiser hos Kystvakten.

Nestleder i Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo.

IKKE GODT NOK: – Det er fint å ha god beredskap 330 dager i året, men har vi ikke det de siste 30 dagene kan ulykken like fort være ute da, sier leder i Norges Offisers- og spesialistforbund Torbjørn Bongo.

Foto: Norges Offisers- og spesialistforbund

Han stiller spørsmål ved beredskapssituasjonen på Svalbard og mener myndighetene har god grunn til å se seg selv i speilet etter at tråleren «Northguider» gikk på grunn i Hinlopenstretet nord på Svalbard fredag.

Tråleren ligger fortsatt i strandsonen, har trolig hull i skroget og tar inn vann, med 300.000 liter diesel om bord.

– Jeg forventer at de ansvarlige gjør en vurdering av om beredskapen har vært god nok. Tid er en svært avgjørende faktor som kunne utløst en svært kritisk situasjon her, sier Bongo, som også er vara stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Troms.

Redningsmannskaper på Sysselmannens to helikoptre gjennomførte redningen og hentet besetningen på 14 uten støtte fra noe skip. Det var de også nødt til.

Ingen egnede bergingsfartøy på Svalbard

Kystvakten hadde ingen fartøy i området da ulykken skjedde:

  • Det nærmeste mulige bergingsfartøyet var KV «Barentshav» som lå ved Bjørnøya, men fartøyet kunne ikke seile inn i havariområdet da det var mer is der enn det skipet er konstruert for å håndtere.
  • KV «Svalbard», som er sertifisert for å seile i islagte farvann, befant seg på kystvaktbasen på Sortland. Det er mer enn 1000 kilometer unna Longyearbyen.
  • Sysselmannens spesialbygde oljefartøy «Polarsyssel», med helikopterbase som skal sørge for beredskap og sikkerhet i farvannene, ligger i vinteropplag i Ålesund i tre måneder hver vinter på grunn av økonomi.
Polarsyssel

«POLARSYSSEL»: Skal patruljere farvannene rundt Svalbard og gjennomføre både redningsoppdrag, miljøovervåking og oljevernberedskap, men det er kun satt av penger til å drifte skipet på Svalbard i ni måneder i året.

Foto: Petter Strøm / NRK

– En heltedåd i ytterkanten av det mulige

Redningsaksjonen er tidligere beskrevet som en vellykket heltedåd helt i ytterkanten av det mulige, men redningsmannskapene skal ha hatt svært begrenset redningstid.

Mads Gilbert er klinikkoverlege ved akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge og går selv vakter på Sysselmannens redningshelikopter på Svalbard.

Han sier redningsmannskapene, på grunn av avstanden ut til den havarerte tråleren og dårlig vær, bare hadde to minutter igjen da mannskapet var reddet, før de var nødt til å snu for å ha nok drivstoff til returen til Longyearbyen.

– Fantes det en plan B dersom man ikke kunne benyttet helikoptrene? Ulykker skjer og vil skje igjen. Derfor forventer jeg at de ansvarlige beredskapsetatene vurderer om det burde være brukt mer penger for å være på plass tidligere også i høytiden, sier Torbjørn Bongo.

DÅRLIG VÆR: Det var ned mot 24 minusgrader og sterk vind da tråleren «Northguider» grunnstøtte. Tråleren fikk sterk slagside og tok inn vann.

Kystverket: – Regner med lang responstid på vinteren

Beredskapsdirektør i Kystverket Johan Marius Ly sier det er ressurser tilgjengelig for å berge liv, men beskriver fartøysressursene på Svalbard som utfordrende.

Johan Marius Ly

VIL EVALUERE: – Å ha et tilgjengelig fartøy i området ville gitt kortere responstid og en bedre beredskap for å forhindre forurensning, sier beredskapsdirektør i Kystverket Johan Marius Ly.

Foto: Privat

– Spesielt vinterhalvåret gir lange responstider for en bergingsoperasjon av materielle verdier og for å forhindre forurensingskader. Det er de to tingene som er viktigst for Kystverket, sier Ly.

– Er det holdbart at det nærmest tilgjengelige skipet er 1000 kilometer unna Svalbard?

– Nei, og vi skulle gjerne ønske at det fantes tilgjengelige ressurser på Svalbard som kunne mobilisert raskere. Men Kystverket er avhengig av bistand fra Kystvakten og Sysselmannen, som ikke alltid har fartøy tilgjengelig, sier Ly.

Beredskapsdirektøren sier Kystverket vil evaluere beredskapen i etterkant av havariet i Hinlopenstretet, og synes det er naturlig at politikerne gjør det samme.

– Det er klart at sivil fartøystrafikk også har økt rundt Svalbard de siste årene med mer fiskeaktivitet nord for Svalbard også i vintersesongen, slik «Northguider» er et eksempel på.

Starter trolig bergingsoperasjonen onsdag

Først fire dager etter grunnstøtingen, ved midnatt 1. nyttårsdag, skal kystvaktens skip KV «Svalbard» ankomme Longyearbyen.

Fartøyet er beskrevet som det eneste som er i stand til å borde «Northguider» der tråleren ligger, slik at mannskap kan undersøke skadene og forsøke å tømme den for de 300.000 literne diesel som er om bord.

Dersom drivstoffet renner ut i miljøet før den tid kan det bety en katastrofe for dyrelivet, mener Bellona.

Men det vil trolig bli onsdag før KV «Svalbard», avhengig av om været tillater det, vil være på vei ut imot Hinlopenstretet.

KV Svalbard

FLYR INN PERSONELL: Et ekstra beredskapspersonell på fire personer leies og flys fra Nederland til Longyearbyen for å delta i bergingen av den havarerte tråleren fra kystvaktfartøyet KV «Svalbard».

Foto: Marius Vågenes Villanger / Sjøforsvaret

Ber Stortinget svare om «skandale-beredskap»

Sigurd Enge er fagansvarlig for skipsfart og Arktis i Bellona, og har jobbet på fiskebåter rundt Svalbard på vinterstid. Han vet derfor også hvor fort en situasjon kan utvikle seg i 20 kuldegrader og sterk vind, og sier det er problematisk å ha skip i dette området på vinterstid.

– Norge har gjennom Svalbardtraktaten et spesielt ansvar for å verne om naturen i her. Sysselmannen og norske myndigheter bør se på aktiviteten i området og hvordan redningsoperasjoner skal kunne gjennomføres under disse forholdene. Hvis ulykken først er ute så er per i dag veldig lite man kan gjøre, sier Enge.

Geir Adelsten Iversen

«SKANDALE»: Geir Adelsten Iversen (Sp) mener havariet til «Northguider» har satt fingeren på et stort beredskaps-problem på Svalbard.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Også Finnmarks stortingsrepresentant for Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, har overfor iFinnmark beskrevet beredskapen i etterkant av havariet for en skandale, og vil ta saken opp på Stortinget i januar.

– Man kan ikke ha en beredskap der vi kommer halsende etter fra land når det skjer forlis, som det som skjedde utenfor Svalbard fredag ettermiddag. Nå ligger båten i et svært utsatt område, i et av de rikeste områdene for fisk, en vernesone. Går båten ned, så er det en katastrofe, sier Adelsten Iversen til avisa.