NRK Meny
Normal

Arving har «okkupert» Lyngsalpan

Ingunn Rivertz Vatne hevder hun eier Lyngsalpan, og krever erstatning for at området ble verna. Denne uka møter hun staten i retten.

Havnnes med Lyngsalpene i bakgrunnen, Trond Are Pedersen, Birtavarre

En langvarig uenighet om hvem som eier Lyngsalpan kan få sin avgjørelse i retten denne uka

Foto: Trond Are Pedersen

I en rettssak som starter i Nord-Troms tingrett tirsdag, skal eierskapet til det mektige fjellområdet Lyngsalpan vurderes. Om retten vil ta stilling til eierskapet er ikke klart, men Ingunn Rivertz Vatnes advokat Gunnar Nerdrum sier målet for dem er å få fastslått eierskap en gang for alle.

Ingunn Irene Rivertz Vatne, hevder å ha eierskap til Lyngsalpene.

Ingunn Rivertz Vatne krever eierskap til høyfjellet i Lyngen fordi området ikke har vært eid av noen

Foto: Moment Studio

Rivertz Vatne ber retten fastsette ved skjønn hvor mye erstatning hun har krav på for at området ble verneområde.

Omstridt påstand

Rivertz Vatne overrasket folk i Lyngen for to år siden da hun hevdet at hun eier all grunn i Lyngsalpan som ligger ovenfor de enkelte grunneieres eiendommer, på bakgrunn av at hun er arving etter Karnes-godset.

Det hele har en lang historie som starter med at danskekongen solgte hele krongodset fra Helgeland i sør til Troms i nord på 1600-tallet. I dette krongodset var også Karnes gods, som etter hvert ble overtatt av Rasmus Hagen.

– Det betyr at proprietær Rasmus Hagen eide all grunn i dagens Lyngen, Storfjord og Karlsøy utenom enkelte prestegårder og kirkens eiendommer. Han eide også høyfjellet, sier Nerdrum.

Hagen døde i 1843. Han hadde ingen etterkommere, og de umatrikulerte områdene ble solgt til bestyrer for dødsboet Marinius Nissen Dreyer for fem spesidaler i 1850, forteller Nerdrum. Dreyer døde rundt 1870, og i hans dødsbo er ikke fjellene nevnt med et ord.

– Svært prinsipiell sak

– Det er en svært prinsipiell sak, for vi tar i bruk en lovanvendelse som i henhold til lærebøkene ikke er aktuell i Norge i dag, sier høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum.

Lovanvendelsen gjelder et juridisk begrep som heter «derelinkvere», som betyr å oppgi eiendomsrett.

Dermed mener Nerdrum at han har såkalt derelinkvert eiendommen, eller oppgitt eiendomsretten til den.

– Da ligger den til rette for okkupasjon. Det er grunnlaget for saken nå, sier Nerdrum.

Han legger til at familien Rivertz alltid har ment å være eier av området. At han nå har funnet ut av området var såkalt derelinkvert forandrer ikke saken, mener han.

Advokat Gunnar Nerdrum

Høyesterettsadvokat Gunnar Nerdrum vil på vegne av sin klient ha en avgjørelse om eierskapet til Lyngsalpan

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Ingen andre vil eie

Nerdrum understreker også at det ikke er noen andre som har påstått å være eiendomsberettiget til høyfjellet. Kommunene i området har ikke gjort det, og heller ikke staten.

Advokaten sier det lenge var en oppfatning av at det var staten som eide all høyfjellet i Troms, men at det fra 1997 foreligger ei høytidelig erklæring om at staten ikke gjør krav på eiendomsrett når det gjelder Lyngenhalvøya.

Rettssak om erstatning

Saken som kommer opp for retten er altså en skjønnssak og dreier seg egentlig om økonomisk erstatning for opprettelse av Lyngsalpan landskapsvernområde.

Rivertz Vatne ber retten fastsette ved skjønn hvor mye erstatning hun har krav på for at området ble verneområde.

Årsaken til dette er at hun ønsker å etablere et såkalt senter for helhetlig helse på tidligere Solhov folkehøgskole. I den anledning vil hun bruke fjellene til "teambuidling" og psykomedisinsk virksomhet, sier Nerdrum.

Solhov

Rivertz Vatne har overtatt Solhov folkehøgskole og vil lage helseinstitusjon i lokalene.

Foto: Privat

– Retten må vurdere hva forskjellen på verdien på eiendommen er med denne klausuleringen som ligger i det at det er landskapsvernområdet og uten denne klausuleringen, sier Nerdrum.

– Er denne saken også en måte å få en rettslig kjennelse på at hun eier området, noe hun har strevd med?

– Ja, det er klart, det er ønskelig at denne saken kommer for retten, også sett fra hennes side.

Rivertz Vatne har selv ønsket å verne hele området. Til Dagens Næringsliv sa hun i august for to år siden:

– Områdene er praktfulle og urørt verdifulle. Jeg ønsker å bevare naturen, og vil gjøre det jeg kan for at områdene også skal bli beskyttet i framtiden.

– Ikke grunnlag for erstatning

Staten hevder at det ikke er grunnlag for erstatning. Etter dagens lover vil det være grunnlag for erstatning hvis denne opprettelsen av vern hindrer eksisterende bruk av området.

– Det er ikke tilfelle, fordi det ikke er noen virksomhet i området som blir vanskeliggjort av vernevedtaket, sier advokat Frode Andersen Innjord fra advokatfirmaet Hjort DA. Han er hyrt inn for å representere staten i saken.

På spørsmålet om staten gjennom denne rettssaken også må ta stilling til hvorvidt Rivertz Vatne eier område eller ikke, svarer Andersen Innjord:

– Vi mener det er unødvendig å ta stilling til det, ettersom vi mener at det ikke er grunnlag for erstatning for verneområdet.

NRK er i ettertid blitt gjort oppmerksom på at Rasmus Hagen ikke var uten arvinger, han hadde tre døtre og svigersønner som ved arveoppgjøret overtok hver sin del av eiendommen Karnes-godset.