Ambulansebåter fjernes, mens oppdragene øker

Ambulansetjenesten har hatt en økning på over 30.000 flere oppdrag. Samtidig har åtte av ambulansebåtene blitt borte. – Det fjerner tryggheten i distriktene, mener nestleder i Fagforbundet.

Ambulansebåten Alden

Ambulansebåten «Alden» har gått sin siste tur i ambulansetjenesten, og ligger til kai på Bjarkøya.

Foto: Nils Mehren / NRK

– Vi opplever at de som bor ute i distriktene og i øysamfunn, nå er engstelige for om de får nødvendig hjelp når de trenger det, sier nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug.

Fagforbundet som representerer mange av de ansatte i ambulansetjenesten, viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Fra 2015 til 2017 ble det ifølge SSB totalt over 30.000 flere ambulanseoppdrag, i både bil og båt.

På samme tid ble åtte ambulansebåter kuttet, som fra 2015 til 2017 hadde 395 flere båtoppdrag.

– Ryggraden i ambulansetjenesten er bil- og båtambulansetjenesten. De er ute i all slags vær, og skaper trygghet for befolkningen på øyene og i distriktene, sier Skoghaug, som mener utviklinga går i gal retning.

Pappa Kim frykter alvorlig syke Felix snart mister tryggheten

Det er blitt ni flere bilambulanser i dette tidsrommet.

– Men når vi vet at bilambulansetjenesten tar nesten hundre prosent av oppdragene, så er ikke dette tilstrekkelig for håndtere den store økningen. Dette handler om prioriteringer innfor trange sykehusbudsjett. Sykehusene må rett og slett få mer penger, krever Skoghaug.

Sissel Skoghaug

– Det er bekymringsfullt at ambulansebåtene fjernes, og erstattes med andre tjenester, sier Skoghaug

Foto: Jan Lillehamre / Fagforbundet

Kjenner utrygghet

Et av stedene det har vært store omlegginger i ambulansetjenesten, er på et lite øysamfunn i Troms. Universitetssykehuset Nord-Norge la ned ambulansebåten på Bjarkøya 1. januar, og erstattet den med en ambulansebil i Harstad.

– Hadde det ikke vært for ambulansebåten, hadde jeg ikke vært her i dag, sier Henning Ingebrigtsvoll.

For snart ett år siden fikk han brystsmerter, og ble i hui og hast kjørt ned på ambulansebåtstasjonen. Der stoppet hjertet.

– Det gikk i svart, jeg husker ikke så mye, sier Ingebrigtsvoll.

Helsepersonellet måtte jobbe i 40 minutter før de fikk hjertet til å slå. Ingebrigtsvoll ble deretter sendt videre til sykehuset.

Henning Ingebrigtsvoll og Egil Andersen

Henning Ingebrigtsvoll og ambulanseansatt Egil Andersen, er begge kritisk til at ambulansebåten på Bjarkøya ble lagt ned.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Det som gjorde at det gikk bra var at ambulansebåten lå her, og det var dyktige folk på alle stadier, sier han.

Legebåten rykket ut fordi alle veiene til bygda var stengt

Nå føler Ingebrigtsvoll og de 800 andre innbyggerne på en utrygghet som ikke slipper taket. Men Universitetssykehuset Nord-Norge mener den nye driften er fullt forsvarlig.

– Med to ambulansehelikopter, båter fra redningsselskapet, beredskap på ferga, samt de ressurser som kan rekvireres via hovedredningssentralen, så skal det mye til for at det ikke er noen ressurser tilgjengelig, sier leder for ambulanseavdelingen, Per-Øivind Sørgård.

– Utfordrende situasjon

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet sier de er kjent med at antall ambulanseoppdrag øker betydelig.

Anne Grethe Erlandsen

Statssekretær for Høyre, Anne Grethe Erlandsen sier akuttberedskap blir tema i en i en ny nasjonal helse- og sykehusplan.

Foto: Guro Langehaug Grønn / NRK

– Vi vet at det er utfordrende, men det er ikke slik at alle oppdragene er med blålys. Det er også pasienter som fraktes mellom sykehus og kommune, og vi blir flere eldre som trenger denne måten å bli transportert på.

Erlandsen sier at dette betyr at de må se på hvordan man kan jobbe best mulig sammen.

– Det kan hende at noen av oppdragene som ambulansen gjør i dag kan gjøres av andre, slik at tid og ressurser blir frigjort for de viktige hasteoppdragene.

Statssekretæren legger til at det er helseforetakene og kommunene som har ansvar for den akuttmedisinske beredskapen.

– Det er også de som må vurdere om denne er forsvarlig. Jeg mener vi har en god beredskap – også i distriktene, sier Erlandsen.