NRK Meny
Normal

Krigen endelig over for noen av Norges viktigste motstandsmenn

45 menn fra Kiberg i Øst-Finnmark utgjorde en av de viktigste motstandsgruppene i Norge under 2. verdenskrig. Men etter krigen var takken mistenksomhet og forfølgelse.

Gunnar Sønsteby

– Men de var jo kommunister, var alt Norges mest dekorerte frihetskjemper Gunnar «Kjakan» Sønsteby hadde å si om partisanenes rolle under krigen. Det vitner om at det var en gjengs oppfatning om at partisanene ikke gjorde en viktig jobb for Norge, mener etterkommer.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Landssvikere, kommunister, og ikke fullgode nordmenn. Dette er ord man ikke skulle vente ble brukt om norske motstandsmenn.
Men mens gutta på skauen fikk heder for sin innsats under krigen, ble partisanene i Finnmark forfulgt og mistenkeliggjort som sovjetiske spioner.

Fikk ikke heder av «Kjakan»

Heller ikke Norges mest dekorerte frihetskjemper Gunnar «Kjakan» Sønsteby, viste noen takknemlighet for partisanenes innsats. I et intervju med en journalist fra Indre Kiberg ble han stilt spørsmålet: Hva syns du om den innsatsen som de norske partisanene fra Kiberg gjorde på russiske side, for å få Norge fritt under siste verdenskrig?

KIberg 1966

Kiberg i Øst-Finnmark. Man kommer ikke lenger øst på fastlands-Norge. Derfra dro 45 mann med sine familier til Sovjet-Russland under 2. verdenskrig. De kom tilbake som etterretningsspioner for å sabotere for tyskerne.

Foto: Scanpix / SCANPIX

– Vet du hva han «Kjakan» svarte? Han så til siden så smilte han og sa: – Men de var jo kommunister. Det sier ganske mye, mener Jakob Mikkelsen som er etterkommer av en av de 45 partisanene fra Kiberg i Finnmark- så langt nordøst du kommer på fastlands-Norge. Han mener Kjakans uttalelse sier mye om holdningene mot partisanene etter 2. verdenskrig.

Etterkommer av partisanene Jakob Mikkelsen

Jakob Mikkelsen fra Kiberg er etterkommer etter en av de 45 partisanene. Han mener de endelig har fått fortjent oppmerksomhet - 70 år etter krigen.

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

– Når det kommer fra en slik person som «Kjakan», så vitner det om at det er en gjengs oppfatning blant folk at de som var fra Kiberg og kjempet på russisk side - ikke kjempet for Norge. Det er faktisk det de mener, og det er jo slett ikke sant, sier Jakobsen.

Kommando fra Murmansk

For partisanene var det et naturlig valg å kjempe på kommando fra Murmansk, og ikke London.

– Den mest naturlige veien å rømme for dem som ville kjempe for et fritt Norge var jo til Russland, som var tre mil unna. I stedet for å rømme til England som var 400 mil unna. Så det er jo naturlig at man rømmer til den allierte naboen, sier Jakobsen.

Kong Harald ved partisanerbautaen i Kiberg i 1992

Tidlig på 90-tallet holdt Kong Harald en tale foran Partisanbautaen i Kiberg. Det ses på som den første reelle oppreisningen som de forfulgte motstandsmennene har fått.

Foto: Aaserud Lise / Scanpix

Partisanene i Norge flyktet til Sovjet fordi tyskerne forfulgte kommunister i Norge. Familiene ble igjen nabolandet, da mannfolkene som ble opplært som spioner returnerte for et knallhardt oppdrag. De måtte gjemme seg på den værharde finnmarkskysten.

– De var stort sett uten noe tak, kanskje hadde de presenninger. Utsatt for vær, i den mørkeste og kaldeste iskalde årtiden. Det var da det var lettest å skjule seg. Det var da man helst kunne drive denne virksomheten, sier Randi Rønning Balsvik.


– Viktigere enn man skulle tro


Hun har forsket på partisanenes virksomhet. Observasjoner av tyske forsynings- og krigsbåter, bensinlagre og andre potensielle bombemål var det viktige oppdraget deres. Et bidrag til historien som er overraskende stort.

Historiker Randi Rønning Balsvik

Historiker Randi Rønning Balsvik har forsket på mostandskampen som partisanene kjempet. Hun mener de hadde stor betydning for å nedkjempe tyskerne i nord.

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

– Forsyningene fra USA og Storbritannia skulle jo fòre armeene lengre sør med forsyninger, det gjaldt egentlig forsyninger til hele fronten. Dermed ble de viktigere enn man kanskje skulle tro ut ifra sitt lille antall, sier Randi Balsvik.

Ifølge henne ble over ti tyske båter senket som følge av etterretningen partisanene leverte.

Fikk fortjent oppmerksomhet - 70 år etter


På 70-årsmarkeringen for frigjøringen av Øst-Finnmark i oktober, ble partisanene løftet frem og debattert. Det betyr mye for Jakob Mikkelsen.


– Det er vel faktisk første gang at Kiberg har blitt løftet frem i såpass store forum som her, når 150-200 mennesker, halvparten russere er tilhørere, sier Kiberg-væringen og legger til:

– Det skulle selvfølgelig vært gjort lenge før, men bedre sent enn aldri, sier Jakobsen. For han var det et stolt øyeblikk når hans forfedre endelig fikk oppmerksomhet fra historikere fra begge sider av grensen.

– Jeg er stolt av å være Kibergværing i dag, sa Mikkelsen.

– Vi bør skamme oss

Leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget Anniken Huitfeldt, mener at behandlingen av partisanene er en mørk del av norges etterkrigshistorie – og også Arbeiderpatiets historie.

Anniken Huitfeldt i Kirkenes

Anniken Huitfeldt mener Norge og det dominerende partiet etter krigen, Arbeider partiet - bør skamme seg over måten partisanene ble behandlet.

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

– Det er en del av historien som vi bør skamme oss over, sier Huitfeldt som er stolt av gjenreisningen av Norge, men ser at man samtidig har gjort grove feil.

– I Finnmark er den delen av Arbeiderpartiets historie som jeg er mest stolt av, gjenreisningen av Norge også den delen av mitt partis historie som jeg er aller minst stolt av, forklarer Stortingspolitikeren.


Hedret i Russland


I den sovjetrussiske krigføringen mot nazistene var partisanvirksomheten, de som opererte bak fiendens linjer, viktig flere steder enn i Norge. Medlem av det regionale parlamentet i Murmansk Evgeny Nikora, sier den modige innsatsen deres verdsettes høyt i Russland.

– Alle grupper av partisanene under den 2. verdenskrig gjorde en viktig innsats for å kjempe frem vår felles seier, sier Nikora.

Denr russiske politikeren Evgeny Nikora

Evgeny Nikora er politiker i den regionale Dumaen i Murmansk. Han mener partisanene over hele fronten gjorde en viktig innsats.

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

Partisanene var i Russland en del av de feirede seiersherrene etter krigen. I Norge ble de jaget, og for etterkommeren Jakob Mikkelsen i Kiberg - var det spesielt to ting som var sårt.

– Sårt å tenke på


– Det som jeg syns var verst var den såkalte informant-tjenesten som etteretningen drev. Tenk bare på den lille bygda Kiberg hvor det var plantet informanter som anga naboen. Det er noe av det jeg syns er mest trasig å tenke på, sier Jakobsen.

Svært mange av partisanene fikk heller ikke jobb etter krigen, og fikk en hard tid etter krigen. De var blitt svartelistet av myndighetene, og det var dermed ikke enkelt å få seg en jobb.

Med frigjøringsmarkeringen i Kirkenes i år, mener Mikkelsen man har gitt historisk, og fortjent oppmerksomhet til partisanenes historie.
Først nå 70 år etter frigjøring av Øst-Finnmark er krigen over for partisanene.