NRK Meny
Normal

– Vil fjerne uklarheter om skredansvar

Justisminister Anders Anundsen vil ha fjernet uklarheter om hvem som har ansvar for skredsikring i Longyearbyen på Svalbard.

Snøskred i Longyearvyen

Flere hundre frivillige stilte opp med søkestenger og spader da dødsskredet rammet Longyearbyen 19. desember 2015.

Foto: Geir Barstein

Lokalsamfunnet klarte å løse oppgaven godt etter snøskredet i fjor i Longyearbyen der to mennesker omkom og 11 hus ble ødelagt, ifølge en DSB-rapport som ble lagt fram torsdag.

Beredskapsminister Anders Anundsen og Dronning Sonja på Svalbard

Anders Anundsen og Dronning Sonja besøkte de berørte etter skredulykken på Svalbard.

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Justisministeren har merket seg punktene i rapporten om uklare forhold rundt skredsikring.

– Dette må vi se nærmere på, uten at jeg nå konkret vil si hva vi kommer til å gjøre. Vi skal sette i gang et oppfølgingsarbeid. Det er mange som får ansvar for å følge opp tiltak. Så skal vi koordinere slik at uklarheter ikke oppstår i framtida, sier Anundsen.

Nye rutiner

I evalueringsrapporten etter ulykka den 19. desember i fjor, blir det foreslått at det bør etableres overvåkingsrutiner for snøskredfare i Longyearbyen, med mulighet for varsling og evakuering ved behov.

– Dette er et av forholdene som vi skal gjennomgå, sier Anders Anundsen som er justis- og Svalbard-minister.

Glad for rosen

I rapporten om evaluering av skredet i fjor, roses lokalbefolkninga i Longyearbyen. Flere hundre strømmet til med spader og annet utstyr da skredet gikk. Mange deltok på ulike plan i redningsaksjonen.

– Det ble gjort en formidabel innsats i en ekstrem vanskelig situasjon. Rapporten avdekker ikke noe som tilsier at flere liv kunne vært reddet i redningsaksjonen. Det er en sterk melding og understrekning av arbeidet som ble gjort, og som også forteller om samholdet i Longyearbyen, sier Anundsen.

Foreslår endringer

Her er noen av forslagene til endringer fra gruppa som har laget rapporten.

  • Beredskapsaktører med kommunikasjonsansvar på Svalbard bør etablere og opprettholde dialog og samarbeid også i det daglige. Dette bidrar til å sikre samhandling i krisesituasjoner.
  • Beredskapsaktørene på Svalbard bør i fellesskap vurdere å utvikle felles varslings- og kommunikasjonskanaler. Sysselmannen bør vurdere å anskaffe et system som sikrer at interne og relevante eksterne ressurser blir varslet på en rask måte.
  • Det anbefales at nødetatene på Svalbard, i samarbeid med sentrale myndigheter, gjør en vurdering av hvorvidt behovet for kommunikasjon i en krisesituasjon er tilstrekkelig ivaretatt.
  • Det er behov for å oppgradere utstyrslager både på Longyearbyen sykehus og ved UNN Tromsø, i tillegg til oppgradering av noe medisinsk utstyr på Longyearbyen sykehus.
  • Det bør klarlegges hvem som skal ha ansvar for organisering av psykososial beredskap og oppfølging av rammede og berørte.
  • Alle relevante fagpersoner i Longyearbyen bør inngå i et formelt felles psykososialt kriseteam. Det bør i større grad prioritere informasjon til publikum på engelsk.
  • Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS NN) bør ta et tydelig ansvar i koordinering av støtte fra fastlandet ved redningsaksjoner på Svalbard.

Mange innbyggere i Longyearbyen har fremdeles behov for oppfølging for å bearbeide hendelsen og for å føle seg trygge når det nå går mot en ny vinter i Longyearbyen, skriver direktør Cecilie Daas i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i forordet til rapporten om skredulykka i desember i fjor. Det var Daae som leder arbeidet med rapporten.