Garn og fiskeredskap i havet er en større trussel for hvalene enn båtene som driver med hvalturisme i Tromsø og Nord-Troms. Det sier veterinær ved Havforskningsinstituttet Kathrine Ryeng, til kravet om strengere regler for hvalsafari.
– Hvalsafari er en god ting for næringslivet. Det kan gjøres bærekraftig hvis det gjøres riktig, og da er det en vinn-vinn situasjon. Dyrene blir minst mulig plaget og folk får gode opplevelser, sier Ryeng.
Kathrine Ryeng, Veterinær ved Havforskningsinstituttet.
Foto: Sveinung Åsali / NRKFlere forskere og miljøbevegelsen har bedt Nærings- og fiskeridepartementet om å lage tydelige regler for dem som driver med hvalsafari. Årsaken er den stadige veksten i næringen, og dermed flere folk på havet. Det mener mange er et problem som potensielt kan påvirke dyrelivet negativt.
Godt nok med frivillige retningslinjer
Ryeng er opptatt av at dyrevelferden skal ivaretas, og synes at de retningslinjene som finnes i dag er gode nok for å ivareta dyrene.
– Hval vil alltid prøve å unnvike folk som kommer for nært. Derfor er det laget frivillige retningslinjer for å holde seg på god avstand fra dyrene. Man skal ikke skjære foran dem eller jage dem bakfra.
Retningslinjene gjelder båtbasert hvalsafari.
– De fungerer god, hvis de blir fulgt opp av aktørene i næringa, sier Ryeng.
Mange hvaler går seg fast i garn i løpet av en sesong. Hvis det ikke blir oppdaget kan hvalen få en sakte død.
– Det er en trasig sak. Men en fin ting der er at det ofte er hvalsafaribåtene og turistene som oppdager en hval som har gått seg fast i ett torskegarn, sier Ryeng.
Hit, men ikke lenger
Ryeng støtter hvalturisme, men sier det er grenser for hvor nært man burde være på dyra.
– Å svømme med hvaler er ikke lurt. Det er dyr som jobber med å spise seg opp til en lang vinter, og bør ikke forstyrres. Det er ingen som kan garantere hva en spekkhogger kan finne på.
Hun trekker frem at det gjelder spesielt i Nord-Norge, hvor havet er mørkt, kaldt, med mange hvaler i flokk som er opptatt av å spise.
