I seks dager har saken gått for Nord-Troms Tingrett, og vi har kommet til avsluttende dag. Vi fikk i dag høre saken oppsummert fra alle parter i saken: påtalemyndighet, bistandsadvokater for de etterlatte og til sist forsvarerne.
Retten ble hevet klokken 15:20. Dom i saken faller 11. september.
– Institusjon resten av livet
Forsvarer Christian Wiig startet sin prosedyre like etter klokken 13. Han forklarte at det i hans øyne ikke er tvil om at klienten kommer til å havne på institusjon.
– Så lenge det er fare for at N.N. igjen vil ruse seg på hasj, tror jeg ikke han kommer ut på gaten igjen. Han risikerer å sitte på Ila landsfengsel eller tilsvarende institusjon resten av livet, sa forsvareren.
Det store spørsmålet er da om han skal idømmes forvaring eller tvunget psykisk helsevern.
– Havner han på Ila får han en masse ergoterapeuter rundt seg. Men ved tvungent psykisk helsevern får man psykiatere, psykiatriske sykepleiere og kompetent helsevesen rundt seg, sa Wiig, og mente med det at det siste alternativet er det beste for hans klient.
– Tiltalte har løyet og simulert
Førstestatsadvokat Ole B. Sæverud begynte sin prosedyre like etter klokka 10 onsdag. Han gikk gjennom det han mener er de viktigste bevisene i saken. Han mente det bevist at tiltalte har løyet og simulert psykotiske symptomer for å slippe lettere unna. Han kommenterte også det 39-åringen har sagt om hasjbruk.
– Han er snart 40 år og har ikke vist tegn til forbedring, ga aktor Ole Sæverud som en av grunnene til at han ba om 21 års forvaring.
Foto: Håvard Gulldahl / NRK– Fra å være sikker på eget hasjbruk, og lagt ut om det til helsepersonell, er han altså brått usikker. Og i juli var tiltalte 100 prosent sikker på ikke å ha røkt siden 2007. Men så i retten er forklaringa at han «ikke har minne av å ha røkt».
Her hever Sæverud stemmen og gestikulerer med hendene.
– Derimot . Det kan oppfattes som et desperat forsøk på å forklare sporstoff av hasj i blodet, men de sakkyndige har utelukket muligheten for passiv røyking, sa aktor.
Ba om 21 års forvaring
Om straffeutmåling sa han, som i tiltalten, at 21 års forvaring (se faktaboks under) var det eneste rette.
– Han er snart 40 år og har ikke vist tegn til forbedring, og det er lite som tyder på at han vil endre sin adferd. Det er derfor for meg tydelig at han bør idømmes 21 års forvaring, sa Sæverud, og viste til straffelovens § 45.
– Kan ikke utelukke alternative forklaringer
I sine prosedyrer hevder forsvarer Christian Wiigs at det ikke er uomtvistelig bevist at
- Tiltaltes psykose var utløst av hasjrøyking
- En stor mengde hasj ble røkt i dagene før drapene
– Hvis han har røkt noe kvelden før – vi fikk høre fra den russiske kapteinen at han forsvant rundt klokken 21 og kom tilbake, tilsynelatende ruset – er det så lite at det ikke er nok til å utløse en psykose. Det har ikke kommet bevis som kan utelukke at dette har skjedd, sa han i sin prosedyre.
Og om psykosen:
– Psykiatrisk sakkyndig kunne heller ikke i går utelukke at psykosen var utløst av søvnmangel. I så fall er ikke vilkårene til stede for å dømme ham til forvaring, prosederte Wiig.
Talte mot forvaring
Forsvarer Wiig ble supplert av forsvarer Anniken Mellegaard i spørsmålet om straff. Hun sa at forvaring ikke var riktig å bruke i denne saken.
– Hva er det er risiko for gjentakelse her? Jo det er for at tiltalte skal røyke hasj. Og der vil ikke forvaring hjelpe mer enn en fengselsstraff, sa hun.
Hun mente at det som følge av straffelovens § 44, første ledd, var tydelig at psykisk helsevern var det rette.
Men hvis retten faller ned på at psykisk helsevern er for mild straff, mener forsvarerne at mannen bør få en fengselsstraff og ikke forvaring, og da med 3 års tilståelsesrabatt.
– Samfunnet vil være tilstrekkelig beskyttet ved at N.N. ilegges 18 års straff i fengsel. Etter min oppfatning bør han innrømmes tilståelsesrabatt, siden det var hans tidlige forklaring som gjorde at saken ble så raskt oppklart, forklarte Mellegaard.
Krav om oppreising
De to bistandsadvokatene for de etterlatte har også holdt sine prosedyrer. De snakket om de økonomiske tap som de etterlatte har lidd, og om de emosjonelle tapene.
– Vi kan ikke se et snev av anger hos tiltalte. Det gjør sorgprosessen vanskeligere for de etterlatte, forklarte bistandsadvokat Arnt Egil Tjønndal.
Det ble stilt krav om økonomisk erstatning og oppreisning for tort og smerte. Beløpene fastsettes av retten.
Vi følger saken fra salen.
