– Kan ikke godta lidelsen det er å kjøre på veien

I Dividalen i Troms er mange svært opprørt over tilstanden til fylkesvei 173, som er bygdas transportåre. Se video av den hullete veien under.

Dårlig vei i Dividalen.

Innbyggerne i Dividalen i Målselv har fått nok av å måtte kjøre på den dårlige veien.

– Vi kan ikke godta lidelsen det er å kjøre på veien – både for voksne og barn, skriver bygdas innbyggere i et leserinnlegg.

Innbygger Liv-Iris Sørgård er den som har ført leserinnlegget i pennen på vegne av frustrerte dividalinger.

– Det er rett og slett forferdelig standard. Når jeg kjører oppover der rister det i hele kroppen. Hvis man har litt problemer med rygg eller nakke merkes det godt. Slik som veien er nå er det uforsvarlig. Vi mener at den er både helseskadelig og trafikkfarlig, sier Sørgård.

Hun viser til at vibrasjoner i kroppen over tid vil gi belastningsskader i nakke og rygg.

Nektet å hente skoleungene

Ifølge Sørgård har det vært mange nestenulykker på strekningen fordi det er mange hull og vanskelig å kjøre. Det innbyggerne er mest bekymret for er ungene som fraktes til og fra skole og barnehage hver dag.

– I dag nektet bussjåføren å hente skoleungene. Han kjørte bare noen kilometer opp i dalen, fordi han ikke vil knuse bussen sin og ikke vil han utsette ungene for det heller. Han har kjørt her i nesten 40 år, og sier at det bare blir verre og verre.

Bussjåfør dividalen

I april 2014 fortalte NRK om Odd Harald Halvorsen som ikke ville kjøre skolebuss i Dividalen før veien ble bedre vedlikeholdt.

Foto: Arild Moe / NRK

Opp etter veien i Dividalen i Indre Troms bor det 135 personer. Det er 36 barn og 15 er under skolealder, som vil si at de kjøres opp og ned fylkesvei 173 daglig.

– Vi kan ikke godta dette lenger. Jeg kjenner at jeg blir ordentlig sint og provosert over at ungene blir utsatt for dette. Vi hører daglig om hodepine og kvalme, og mye av dette kan tilskrives veien. Det er vi helt sikker på, sier Sørgård til NRK.

– Håper vi blir prioritert snart

Gjennom årene har det blitt gjennomført flere aksjoner fra innbyggerne for å få gehør for sine bekymringer og frustrasjoner. Nå sier Liv-Iris Sørgård at tålmodigheten er over.

– Det eneste som skjer er at det kommer et gruslass eller en høvel som skraper veien, og etter kort tid er det like ille igjen. Sånn kan vi ikke leve lenger. Vi må ha noe mer langsiktig dersom vi skal fortsette å bo her.

Ifølge Sørgård er det mye engasjement fra flere hold, og innbyggerne har vært i kontakt med både fylkesråd for samferdsel og Statens vegvesen.

– Svaret vi får er at det ikke finnes penger og det ikke er noen planer for hva som skal gjøres. Vi føler at vi ikke blir tatt på alvor, og vi håper at vi snart blir prioritert.