NRK har fortalt om historien til Evelyn Eriksen i Kvænangsbotn. Hun er stevnet for retten av Statskog som mener hun ikke eier eiendommen Sirkastakka. Hun mener selv de bosatte seg der i 1837.
Nå har Sametinget reagert og ber i et brev justisministeren om å gripe inn og stanse Statskog.
Har ikke kartlagt samiske rettigheter
Til NRK sier rådsmedlem Inger Eline Eriksen Fjellgren at Staten ikke har oppfylt sine forpliktelser overfor samer som urfolk.
– Staten har ikke gjort jobben sin med å kartlegge samiske rettigheter slik de har plikt til, sier hun.
Inger Eline Eriksen i Sametinget mener det er Staten som må ta bevisbyrden og saksomkostningene - ikke lokalbefolkningen.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKBakteppet er en uklar eiendomshistorie som har sin opprinnelse i at danskekongen på grunn av pengemangel solgte Nordland og Troms i 1666. At det hadde bodd folk her som hadde ryddet jord og kanskje opparbeidet seg rettigheter ble ikke tatt hensyn til. Det har siden skapt uklarheter rundt eiendomsrettighetene i landsdelen.
For Evelyn Eriksen betyr det at Statskog vil ha store deler av gården som hun mener hun eier. De vil si opp en festekontrakt fra 1950 fordi eiendommen i dag er en fritidseiendom og ikke en landbrukseiendom. Rettssaken gikk for Nord-Troms tingrett i februar 2017, der det endte det med "uavgjort", Eriksen fikk ikke aksept for at hun eier eiendommen, men Statskog fikk heller ikke adgang til å si opp festekontrakten med henne og "kaste henne ut". Statskog bestemte seg for å anke saken til lagmannsretten.
Evelyn Eriksen mener hun eier Sirkastakka i Kvænangsbotn, men Statskog er uenig.
Foto: Laila Lanes / NRK– Staten har bevisbyrden
Men Inger Eline Eriksen Fjellgren i Sametingsrådet mener det er Staten som har bevisbyrden i denne saken.
– Det kan ikke være slik at det er opp til lokalbefolkningen og enkeltpersoner å bevise at de har vært i området på 1800-tallet, det må være Staten som skal bevise at de har vært eiere i området, sier hun.
Hun mener også at Staten må ta saksomkostningene.
– Det er Staten som er årsak til disse rettssakene, fordi de ikke har gjort det kartleggingsarbeidet de er forpliktet til, da må Staten betale saksomkostningene som enkeltpersoner og lokalbefolkningen har, sier hun.
Hun har flere krav til justisministeren.
– Jeg forventer at justisministeren følger dette opp og hindrer Statskog i å føre disse rettssakene og også starter det lovgivningsarbeidet som er nødvendig for å få kartleggingsarbeidet i gang.
Etterlyser rettighetsavklaringer
Og dette arbeidet etterlyses av flere.
Fylkesrådsleder Willy Ørnebakk sier til NRK at Stortinget gjennom flere formuleringer har bedt om at regjeringen setter i gang prosesser for å finne ut hvilke lover som skal gjelde i Troms og Nordland, skal det være Fjelloven eller skal det være andre alternativer. Han viser også til at det fra Samerettsutvalget foreligger det tre lovforslag.
– Det er forslag som har ligget i en skuff i departementet siden 2007, sier han.
Et av dem er å sette ned en ny «utmarksdomstol» der uavklarte rettighetsspørsmål løftes inn.
– Det er helt identisk med det man gjorde i Finnmark for 15 år siden i forkant av det som til slutt ble Stortingets behandling av Finnmarksloven og etableringen av Finnmarkseiendommen, sier han.
Også Evelyn Eriksen ønsker at Stortinget nå kommer i gang med arbeidet med å anerkjenne eiendomsrettigheter for folk i Troms og Nordland.
– Det er på høy tid, Samerettsutvalget kom med sin innstilling for ti år siden, vi kan ikke vente mer nå, sier hun.
Ingen av de involverte departementene vil svare på kritikken fordi de jobber med et svar på henvendelsene fra Sametinget og fra Fylkesrådet i Troms.
