I langtidsplanen står det nemlig at Forsvarets musikk fra og med 2018 skal redusere sitt arbeid til bare å dekke oppdrag for Forsvaret, Kongehuset, Stortinget og regjeringen.
– Det vil si at vi ikke lenger skal vises for det sivile samfunnet. Vi fungerer i dag som et bindeledd mellom Forsvaret og det sivile, og den funksjonen vil vi ikke lenger ha, sier Asbjørn Abelseth, tillitsvalgt for Forsvarets musikk i Harstad.
Forsvarets musikk skal i fremtiden bestå av om lag 100 årsverk. Cirka 80 årsverk skal kuttes, noe som gir innsparinger på inntil 70 millioner kroner i året.
Korpsene i Trondheim og Horten legges ned, mens Harstad, Oslo og Bergen beholder sine korps.
– Jeg synes det som står i langtidsplanen er trist og alvorlig. Jeg tolker det dit hen at Forsvarets musikk ikke lenger skal ha den samhandling med det sivile samfunnet eller det øvrige musikk- og Kultur-Norge som de har hatt, sier leder for Festspillene i Nord-Norge, Maria Utsi.
De har hatt et tett samarbeid med Forsvarets musikk.
– Forsvarets musikk forvalter en lang og viktig tradisjon, og er fornyere av korpsmusikk i Norge. De har spilt en viktig rolle over hele landet, noe som gjenspeiles i at de ble tildelt Kulturrådets ærespris i 2016, sier Utsi.
Også ordfører i Harstad, Marianne Bremnes, mener de nye planene for Forsvaret musikk er uheldig.
– I de nye planene glemmer de at Forsvarets musikk er Forsvarets forlengede arm ut i det sivile samfunnet, og det mener jeg Forsvart trenger for å få en økt forsvarsvilje i folket, sier Bremnes.
Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Øystein Bø, har ikke hatt anledning til å svare på NRKs henvendelser torsdag.