– Disse damene er vi helt avhengige av, sier fisker Sten-Kyrre

– Vi er kystkvinnfolk, og dette er mitt bidrag, sier snart 70 år gamle vannøyværingen.

Hun står med begge nevene nedi stampen sin.

På gulvet rundt de fargerike platåskoene hennes, ligger det fiskeslo. Bjørg har bare noen få makrellbiter igjen å feste til anglene, så er line nummer to er ferdig til å settes på kjølerommet. Når hun så har kostet gulvet, blir det en velfortjent pause.

– Jeg bruker cirka en time og 40 minutter på hver stamp, og dette er den siste jeg har igjen i dag. Hvis de får vær, så kan den bli brukt til helga, sier hun.

Utdøende rase

I lag med to år eldre Randi Sjølberg egner hun liner for brødrene Frank og Sten-Kyrre Mikkelsen. Og de to er ikke de eneste pensjonistene i egnebuene i Torsvåg. Det er stort sett bare eldre som gjør jobben. Ungdommene er enten ikke interessert, eller de har forlatt øya for å gå på videregående skole.

– Egnerne er en utdøende rase, dessverre, sier Sten-Kyrre Mikkelsen.

Og akkurat dette med den dårlige rekrutteringen til egnerjobben, var også inngangen på Norge-Rundt-innslaget for 40 år siden, der Bjørg Thomassen, med mørk pasjesveis var hovedfiguren i reportasjen.

– Bidrar til effektiv drift

Bjørg er fortsatt beskjeden. Håret har lysnet betraktelig, men hun holder stand i egnebua.

– Jeg er ikke noen ungdom lenger, så det merkes godt i kroppen etter en dag på arbeid, men vi stiller opp, sier hun.

For fiskerne er det en stor hjelp å ha de godt «egnede damene» i bua.

– Vi er helt avhengige av dem. Det bidrar til god og effektiv drift. Mens vi er ute og fisker, er de her og gjør klar nye linestamper, sånn at vi kan gå på havet igjen når vi har levert. Hadde vi måttet egne sjøl, hadde vi tapt mye på det, sier Sten-Kyrre Mikkelsen.