– Det er ikke et alternativ å rive denne gamle fjøsen!

I fjor kjøpte Renate Hansen og mannen Paul-Ivar Skogheim den gamle gården. Den hadde da stått tom i mer enn ti år, og tidens tann har satt sitt preg på bygningene.

Men Renate vil ta vare på gården.

– Det er en perle, en kulturskatt. Vi vil pusse den opp til den originale tilstanden den har vært i, sier hun.

Se video!

Kan være sjøsamisk

Nylig var Sametinget på befaring. De har et prosjekt der de etter bestemte kriterier finner bygninger over hele landet av samisk opprinnelse, eller som har vært i bruk av samer. Bygninger som er eldre enn 100 år er automatisk fredet.

Det synes Renate er bra.

– Vi syns det bare er positivt. Folketellingene viser at de som bodde her var «lapper», de betegnet seg som samiske, sier hun.

Prosjektleder Mia De Corninck syns gården er spennende.

– Det kan se ut som at huset har en høy kulturminneverdi fordi det står sammen med andre bygninger.

Det betyr også at det kan være mulig å få økonomisk støtte til restaureringen.

– Det er selvsagt en fordel å få litt hjelp med å pusse opp, det gjør at det blir lettere å gå i gang, sier Renate.

Historien er viktigst

Men for Renate og Paul Ivar er historien rundt gården det viktigste.

Hovedhuset var opprinnelig tre ganger så stort og inneholdt trolig det første ordførerkontoret i Lyngen, har hun funnet ut. Her holdt også Lyngens første læstadianermenighet til. Huset ble så delt, og det de nå har kjøpt ble ført opp rundt 1926.

Paul-Ivar kryper inn på mørkeloftet der et ekstra rom har åpenbart seg. Her finner han en eske full av gamle saker og bøker og tar den ned.

– Åhhh, en liten skatt, bryter Renate ut.

Det er skolebøker fra noen av de som har bodd i huset, hun blar entusiastisk.

– Bøkene forteller om historien i huset, hvordan de levde. Det er viktig informasjon hvis man skal føre historien videre, sier hun engasjert.

Enda gjenstår det rydding, her henger klær igjen, på bordene står det bilder, snusdåser og gjenstander etter levd liv.

– Det ligger så mye sjel i huset, alle rommene er slik de ble forlatt, det rører noe inni meg når jeg rydder her, man får en del av historien deres.

Så var det den gamle fjøsen fra 1910, den eldste bygningen på gården. Her har det gamle torvtaket falt delvis ned. Men det forandrer ikke saken.

– Det er ikke et alternativ at det skal rives, sier Renate og satser på velvilje fra Sametinget.