HJARTDAL (NRK): Hjartdal kommune har nå det laveste antall innbyggere i historisk tid. I Oslo sitter Solvor og familien klare til å pakke sakene, og flytte til gården hun arvet som barn. Det har Fylkesmannen sagt nei til.
I 1987 arvet Solvor Mowinckel Småkasin gården i Hjartdal sammen med broren Ole Einar. Foreldrene reiste opp i et småfly over Mælefjell for å lete etter sau. De kom aldri tilbake.
Søskenparet vokste opp sammen med bestemoren, som ble boende på gården til hun døde i mars 2017. Nå vil de to dele eiendommen, så Solvor kan ta med seg familien og flytte hjem til den fraflyttingstruede kommunen.
Ordfører Bengt Halvard Odden i Hjartdal kommune er skuffet.
– Vi føler at lokaldemokratiet blir satt helt til side. Og at våre vurderinger, som tross alt sitter tett på og kjenner området det er snakk om, blir overstyrt på av Fylkesmannen.
Fjorårets befolkningsvekst var den laveste i Norge siden 2005. Hjartdal kommune har i dag 1585 innbyggere, det laveste folketallet registrert i historisk tid. Det er derfor et uttalt mål for kommunen å øke befolkningen.
– Utvalget så at dette var en sak som helt åpenbart verken ville skape presedens eller ha negative konsekvenser for Hjartdal kommune og sa til slutt ja til deling, sier ordføreren.
Staten sier nei
I 2013 ble det gjort endringer i jordlovens § 12 som handler om deling av jordbrukseiendommer. Endringene åpner for å legge større vekt på hensynet til bosetting i fraflyttingstruede kommuner.
Landbruksdirektør Helge Nymoen hos Fylkesmannen i Telemark er bekymret for ressursene i landbruket. Han sier denne saken er såpass spesiell at den kan skape presedens for andre delingssaker.
– I forbindelse med en slik deling som det er lagt opp til her, vil en del av ressursene forsvinne fra landbrukseiendommen og komme bort fra landbruket totalt sett. Derfor har vi grepet inn, sier han.
I praksis vil det si at Fylkesmannen er bekymret for at inntektsgrunnlaget for selve gården vil bli for lite etter delingen. Broren vil bruke sin del som fritidseiendom, mens Solvors familie planlegger å drive med gårdsturisme.
I 2016 hentet fylkesmennene i Norge inn i alt 14 saker som handlet om deling av eiendommer. I fem av sakene ble kommunenes vedtak gjort om. Se tabell:
Deling av landbrukseiendommer til behandling hos fylkesmennene i Norge
År
Behandlede saker
Omgjorte saker
2005
9
6
2006
11
7
2007
14
8
2008
25
12
2009
28
21
2010
19
18
2011
28
18
2012
36
23
2013
24
15
2014
6
3
2015
13
8
2016
14
5
Tallene er hentet fra Landbruksdirektoratets rapport om Fylkesmannens praktisering av jordloven, konsesjonsloven og odelsloven i 2016
Uaktuelt
Landbruksdirektøren mener hensynet til bosetting blir brukt som argument i altfor mange saker.
– Det er ganske greit å kunne ordne dette på andre måter med rettigheter for den andre, uten at du trenger å dele eiendommen, sier han.
For Solvor Mowinckel Småkasin er det uaktuelt at hun skal overta alt, mens broren kun får bruksrett til deler av eiendommen. Det er heller ikke aktuelt å selge gården.
– Det er noe med det eierskapet, å føle at man sitter igjen med noe av arven vår. Vi har ingenting annet igjen, og det er vondt at noen skal sitte og bestemme hvordan vi skal gjøre det.