Befolkningsveksten i Norge var på 38.500, eller 0,7 prosent, i 2017. Det er det laveste tallet siden 2005, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Også i 2018 vil befolkningsveksten bli lavere enn tidligere.
– Sentraliseringa fortsetter, og det betyr at mange kommuner må regne med en nedgang i folketallet, sier forsker Knut Vareide ved Telemarksforsking.
Negativ spiral
Nedgang i antall innbyggere betyr mindre penger fra staten. Verst vil det gå ut over distriktskommuner der befolkningsveksten allerede er liten.
I følge forskeren er det stor psykologisk forskjell på en kommune i vekst, og en der folketallet synker.
– Det kan fort bli en negativ spiral med stadig færre barn på skolene og risiko for skolenedleggelser. Færre folk gjør at det ikke er behov for nye boliger i kommunen. Omsetningen til butikkene vil også gå ned. sier Vareide.
Han mener kommunene må fokusere mindre på drift av kommunen, og sette samfunns- og næringsutvikling på dagsorden i langt større grad enn før.
Ingen rask løsning
Leder Gunn Marit Helgesen i KS er enig i at kommunene må bli flinkere til å tenke næringsutvikling, men er klar på at det ofte er en tidkrevende prosess.
– Det er ikke noen «quick fix».
Hun sier det er mange elementer som må på plass for å gjøre en kommune attraktiv å bosette seg i.
– Det kan være god barnehagedekning, god skole, variert kulturtilbud, bredde i arbeidsmarkedet og et næringsliv som ønsker å etablere seg, sier hun.
Helgesen mener den lave befolkningsveksten fører til at politikerne må prioritere tøffere.
– På sikt vil dette få konsekvenser for hvordan vi jobber i kommunenorge. Vi må omstille oss.
Vil gjøre vondt
KS-lederen tror politikerne i landets kommuner er i stand til å gjøre prioriteringene som må til, men at det vil smerte.
– Vi er jo laget sånn at de fleste helst vil plusse på, bygge nye sykehjem og investere tungt. Når evnen til å bære disse kostnadene bli redusert, må man diskutere hva som er viktigst, sier hun.
– De politiske prioriteringene må man ta, og det må egentlig starte nå.