Mange forteller at politikk ikke angår dem. At politikk handler mest om folk i dress.
Men politikk er valgene som tas for oss. Det påvirker alt og alle vi bryr oss om.
Derfor har vi spurt folk om hva som er viktigst for dem i livet nå:
- Emilie: Kom ingen vei i det offentlige
- Katrine: Kallenavnet er «Queendog»
- Nobiel: De trodde det var kødd
- Sebastian: Jeg hadde en lillebror
- Elvira og Ole André: Det var skjebnen
Emilie (23): Har fått litt av livet mitt tilbake
«I det offentlige kom jeg ingen vei»
Emilie
«Jeg er veldig takknemlig for de vennene jeg har igjen. De som fortsatt spør om jeg vil være med, selv om jeg ikke alltid orker. Jeg ble født med en kronisk sykdom som heter Ehlers-Danlos' syndrom.
Symptomene kom først da jeg var 18 år. Leddene mine ble løsere, og det skaper smerter. For ett år siden var jeg så dårlig at jeg måtte bruke rullestol.
Etter at jeg begynte med behandling, har jeg blitt bedre. Nå har jeg fått litt av livet mitt tilbake. Men all hjelp jeg har fått har vært i det private. I det offentlige kom jeg ingen vei.
Jeg tenker mye på de som ikke har samme mulighet som meg.
Katrine (26): Kallenavnet mitt er «Queendog»
«Jeg elsker klær, kunst og tatoveringer. Men også gaming»
Katrine
«Jeg har akkurat tatt en ny tatovering over hele benet. Det har tatt 55 timer, men den er ennå ikke ferdig. Jo flere tatoveringer jeg får, jo mer trygg blir jeg på å vise frem hud.
Før har jeg hatt problemer med å ha på bikini om sommeren, men med tatoveringer føler jeg meg på en rar måte mer tildekket. Da er det ikke bare meg, men det er også kunst.
Jeg elsker klær, kunst og tatoveringer, men også gaming. Fordi jeg er jente, så får jeg mye stygge kommentarer. Men jeg vet det er sånn for andre jenter også.
Derfor er kallenavnet mitt «Queendog», når jeg spiller. Kanskje det kan hjelpe andre jenter til å føle seg trygge.
Nå som det snart er valg skal jeg bruke stemmeretten min. Til venner som ikke stemmer sier jeg: Det kan vi ikke ha noe av. Om du ikke vet hva du skal stemme, så stem blankt, liksom. Det er viktig. Da viser man i alle fall politikerne at de må forklare sakene sine bedre.»
Nobiel (21): De trodde det var kødd
«Da hun fortalte at jeg skulle til Norge, trodde jeg ikke på henne»
Nobiel
«Jeg kom til Norge fra Eritrea for ti år siden. Det var som å komme til en ny verden.
Da moren min fortalte at jeg skulle til Norge, trodde jeg ikke på henne. Det var sommer, jeg var akkurat ferdig med femte klasse. Jeg var ute og lekte med vennene mine og fortalte dem at jeg skulle dra. De trodde det var kødd.
I starten var det vanskelig å komme til et nytt land med nye folk. Et helt nytt liv der du ikke kjenner noen. Men man blir vant til det. Jeg tror det er lettere for barn enn voksne. Men jeg var også heldig fordi jeg kom med familien.
Jeg ble også gjenforent med faren min, som hadde flyktet fra Eritrea. Det er mange som kommer alene, og det vil være ekstra tungt for dem.
Siden jeg bor her nå og har et liv her, stemmer jeg. Min stemme har noe å si. Jeg stemmer på det jeg føler passer best med tingene jeg står for.»
Sebastian (22): Jeg hadde en lillebror
«Jeg tok feil valg, men ga litt faen»
Sebastian
«Jeg hadde en lillebror. Han gikk bort for fem år siden. Han ble bare 13. Jeg har ham faktisk på ryggen, tatovert. Det at han døde har vært helt jævlig. Jeg har hatt noen vanskelige perioder. Jeg tok feil valg, men ga litt faen.
Verden er et vanskelig sted. Men man bestemmer selv hvordan man skal ha det. Nå har jeg det bedre.
Jeg prøver å tenke hva jeg vil med livet mitt. Før var det musikk. Men jeg er en realist. Jeg trenger sikkerhet, et fundament.
Nå jobber jeg som bedriftsrådgiver. Jeg har egentlig ikke satt meg så mye inn i det politiske. Til mitt forsvar har jeg hatt andre ting å tenke på. Men jeg synes vi betaler for mye skatt. Alt blir dyrere, men lønna går ned.
Jeg er for at man i Norge bør kunne sitte igjen med en større gevinst av det man tjener.»
Elvira (28) og Ole André (28): Er det valg til høsten?
«Det var skjebnen, meant to be»
Elvira og Ole André
«Oss to. Det var skjebnen, meant to be. Vi kommer fra hver vår side av Norge, Lier og Stavanger, men oppdaget at vi mange ganger har vært på akkurat samme sted på samme tidspunkt. På Kreta, i Arendal, Stavanger ... før vi traff hverandre på konsert i Oslo i 2015», sier Ole André.
«Vi var litt fulle, danset og siden har vi vært sammen. Vi er begge søkende. Like etter dro vi til India i fire måneder og konverterte til Hare Krishna-bevegelsen. Da jeg kom hjem, ble jeg veldig syk. Sengeliggende i seks år. Brukte rullestol.
Men de siste månedene har det vært en kraftig forbedring. Jeg kan gå 10.000 skritt om dagen. Nå snakker vi om å kjøpe hus og få barn, og ser optimistisk på fremtiden. Og i mars giftet vi oss!» stråler Elvira.
«Jeg var veldig opptatt av helsepolitikk, men har bare stemt to ganger. Litt usikker på om jeg skal stemme til høsten,» legger hun til.
«Er det valg til høsten? Jeg har aldri stemt. Det er bare noen ting man ikke interesser seg for, politikk er én av dem. Jeg er mer nøytral enn imot. Endringene som blir gjort er så små.
La Norge tute og gå, og så lever jeg mitt liv», avslutter Ole André.
Har du bestemt deg?
Under halvparten av 20–24 åringer, altså andregangsvelgere, brukte ikke stemmeretten sin ved forrige kommunevalg.
Om du er usikker på hva du skal stemme, så kan NRKs valgomat hjelpe deg.
Husk at du kan forhåndsstemme fra 10. august og selve valgdagen er 11. september!
