– Det har heller aldri vært meningen, sier byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG).
– Det bilfritt byliv handler om er å sette fotgjengerne, syklistene og kollektivbrukerne i sentrum.
– Så er det selvsagt ting vi trenger for at sentrum skal gå rundt. Vi trenger varelevering, håndverkere som fikser ting i byggene i sentrum, og et sentrum som er tilgjengelig for alle. Derfor trenger vi også handikapparkering, sier Marcussen.
Prestisjeprosjekt
Hun legger i dag fram den endelige planen for et av det rødgrønne byrådets største og mest omstridte prestisjeprosjekter, nemlig bilfritt sentrum, eller bilfritt byliv, som det nå blir kalt.
Planen forteller hva de enkelte gatene i sentrum skal brukes til i framtida.
Gågatenettet blir nær fordoblet, med Kirkegata og Olav Vs gate som de viktigste nye gågatene.
Men den største nyheten er de mange såkalte torggatene, etter modell fra øverste del av nettopp Torggata.
– Torggatene vil ha tilrettelegging for syklister i midten og brede fortau for fotgjengere på sidene. Så kan man også kjøre bil der, men det blir helt på syklistenes og fotgjengernes premisser.
– Hvorfor blir det ikke flere gågater?
– I gågater er reglene veldig strenge. Du kan for eksempel ikke tilrettelegge for syklister, og det er kjempeviktig for dette byrådet å få til gode løsninger også for syklister gjennom sentrum, sier Hanna Marcussen.
Kompromiss
Syklistenes Landsforening ser på torggatene som et kompromiss for å sørge for at varelevering, håndverkere og personer med funksjonsnedsettelser får framkommelighet.
– Det er viktig, og SLF Oslo har ikke noe større problem med torggater som sådan, sier leder Kari Anne Solfjeld Eid.
– Det som skaper utrygghet er biler i rushtida, spesielt de store, og de vil gjøre vareleveringer også i en gågate.
Mer attraktivt
Eid tror planen alt i alt vil gjøre sentrum mer attraktivt å sykle i, men etterlyser enda flere tiltak for å dempe konflikten mellom gående og syklende.
– Vi ønsker oss gode alternative ruter til torggatene, der det ideelt sett er færre fotgjengere og få og saktegående biler.
– Vi er fortsatt bekymret for at det mangler gode forbindelser på kryss og tvers gjennom sentrum, spesielt om det legges opp til vrimling over torg og plasser som er en del av hovedsykkelveinettet, sier hun.
Bilfritt byliv får skylda
Noe av hovedkritikken mot bilfritt byliv har vært at fjerning av parkeringsplasser har ført til omsetningssvikt hos butikker i sentrum.
– Der er det nok veldig mange flere årsaker, sier Hanna Marcussen.
– Fordi bilfritt byliv er et såpass mye omtalt prosjekt, er det veldig lett å si at det er grunnen til at ting utvikler seg i en retning man ikke ønsker.
Netthandel
– Samtidig har vi store trendendringer, for eksempel netthandel. Vi vet at det også utenfor Oslo sentrum er mange mindre detaljhandler som sliter.
– Jeg tror vi har et felles mål om et levende sentrum med handel. Da er det viktig å bygge opp under at sentrum skal være noe annet enn bilbaserte kjøpesentre.
– Sentrum skal være en opplevelse i seg selv der man kombinerer handel med å gå og spise eller kulturopplevelser, sier byutviklingsbyråden.
Nyttetransport viktigst
Regiondirektør Nina Solli i NHO Oslo Viken er alt i alt fornøyd med planen slik den har blitt. Hun sier at torggatene med mulighet for varelevering og parkering for håndverkere er i tråd med innspill fra næringslivet.
– Det viktigste for oss er gode arbeidsvilkår for nyttetransporten. Vi må akseptere at det er vanskelig å kjøre inn til sentrum med privatbil så lenge det er god kollektivdekning.
– Samtidig er vi bekymret for at mange butikker i sentrum sliter. Jeg tror det kan skyldes at det er skapt et inntrykk av sentrum som lukket.
– Det må derfor tilrettelegges for aktivitet, og det må informeres bedre om at det faktisk er fullt mulig å parkere i parkeringshusene, sier Solli i NHO.