Hopp til innhold

To nye bylivsgater har opna i Oslo

Benker, bord og grøne plantar er sett ut både på Torshov og Grünerløkka, for å skape trivsel i nabolaget.

Bylivsgater i Oslo

I dag opna to nye bylivsgater i Oslo. Nedst på Grünerløkka i Søndre Gate har folk allereie samla seg på dei nye benkane.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Sittebenker, solsenger, bord, tre og planter har erstatta bilvegen to nye stader i Oslo.

I dag opna nemleg to nye bylivsgater i Oslo.

Bylivsgater i Oslo

Paviljongar, benkar og blomsterbed fyller Torshovgata i Oslo.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Dermed er det totalt tre slike gater i hovudstaden: ei på Grønland, ei på Torshov og ei på Grünerløkka.

– Målet er at alt frå dei bitte små barna til pensjonistane skal kunne henge ute og finne nye, sosiale møtestadar, seier Arild Hermstad (MDG), byråd for byutvikling i Oslo.

Bylivsgater i Oslo

Bylivsgatene er lagt til rette for både store og små.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

For opphald og oppleving

– Vi tar tilbake gatene og gjer dei tilgjengelege for folk, seier Hermstad.

Det gjer dei ved å fjerne parkeringsplassar og redusere trafikkmengda. Slik kan dei bruke området til andre ting.

– Det kan vere plantar, leikeplassar eller stader folk kan henge, seier Hermstad.

Grünerløkka er det bygd opp eit stort amfi mot Akerselva. På Ankerbrua kan ein no gå mellom eventyrstatuane på ein eigen, liten skogssti.

Bylivsgater i Oslo

På Ankerbrua er det laga ein liten skogsbotn med ein sti på.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

– Vi har satsa veldig mykje på benkar. Vi ser at folk tek dei i bruk, og vi får mykje positiv respons frå eldre som likar at det er litt høgare benker og variasjon slik at dei kan sette seg, seier Hermstad.

Bylivsgater i Oslo

Dei nye benkane er i ulike høgder og storleikar. Her kan ein både sette seg eller leggje seg i sola.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Han peiker og på at i ei tid der ikkje alle har like god råd som før, er felles møteplassar i byen viktige.

– Det er ein stad å vere der du slepper å betale. Der kan du få noko relasjonar, møte venner eller folk du ikkje kjenner frå før. Rett og slett bli meir sosial, utan at du må betale for det, seier Hermstad.

Bylivsgater i Oslo

Det er framleis mogleg å kome seg fram med bil for naudetatar, varelevering og dei som bur i området.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

Nye køyremønster

– Det er framleis mogleg å parkere i området eller i parkeringshus, seier Hermstad.

Han håpar at folk berre vil ta bilen så langt det er naudvending, og at dei vil gå eller ta kollektivtransport vidare.

– Men vi prioriterer nyttetrafikken, seier Hermstad.

Bylivsgate Grunerløkka i Oslo

På Grünerløkka er bylivsgata etablert på strekninga mellom Torggata og inn mot Ankerbrua og Søndre gate, mellom Hausmannsgate og Thorvald Meyers gate.

Foto: Oslo kommune

Sjølv om det er gjort ein del endringar i køyremønsteret i gatene, skal det nemleg vere mogleg å kome fram for naudetatar, varelevering eller folk med funksjonsnedsettingar.

Bylivsgate Torshov 2023

På Torshov er gata bygget på strekninga Torshovgata, mellom Per Kvibergs gate og Ole Bullsgate.

Foto: Oslo kommune

Erfaringane frå bylivsgata på Grønland viser at dette funkar, meiner byråden.

– Vi har sett ein svær nedgang i biltrafikken, på omkring 80 prosent. Næringslivet seier òg at dei syns dette er heilt fantastisk og at dei elskar tiltaket, seier Hermstad.

Bylivsgatene skal vare fram til 2024. Målet er at det skal bli permanent etter kvart.

Bylivsgater i Oslo

No er det tilrettelagt for mjuke trafikantar på Ankerbrua.

Foto: Erlend Dalhaug Daae / NRK

– Vi haustar erfaringar. Vi kan lære og justere prosjektet, slik at når det forhåpentlegvis blir permanent har vi kome fram til løysingar som vil stå seg over veldig lang tid, seier Hermstad.

Totalt ynskjer MDG å skape 100 nye grøne møteplassar i Oslo.