Tida etter opninga den 8. oktober 1998 blei tøff for nye Oslo lufthamn. Ein strevde med å få flya til å gå i rute, og bagasjeanlegget trøbla.
Det var noko turbulens på Gardermoen, biletleg talt.
Eit halvår seinare entra så den samiske sjamanen Eirik Myrhaug Partapuoli den nye flyplassen. Målet var å få Oslo lufthamn på rett kjøl.
«Flya er i rute, og tryggleiken er god»
Med kufta på, og tromma i hand gjekk han rundt i terminalen med ei klar formaning til universet:
«Flya er i rute, og tryggleiken er god».
Fleire av passasjerane rista på hovudet over aksjonen. Han fekk klar beskjed om at det han heldt på med var noko sprøyt.
Men særleg dei nordfrå blei med på å mana fram betre tider, fortel Partapuoli.
– Det blei ganske artig, hugsar han.
Sjamanen fekk kallet
Sjamanen hadde fått med seg dei mykje omtalte veksesmertene til den nye hovudflyplassen i landet.
– Eg fekk ein tanke i hovudet om at her kunne det gjerast noko, seier Partapuoli.
Han var faktisk inne på tanken heile tre gonger.
– Eg undertrykte han kvar gong og tenkte: «Eirik, dette er ei kjempe ego-greie».
Men ein kald vinterdag i 1999 fekk han igjen innfallet – eit innfall som kan ha bidratt til at vinden snudde på den flunkande nye lufthamna på Øvre Romerike.
Då kom nemleg ein av bilane til kringkastinga køyrande forbi kontoret hans på Jar.
Kort etter tok han kontakt med NRK. Han og ein journalist gjorde ein avtale om å dokumentera hans forsøk på å få Gardermoen i rute.
Presis 25-åring
Sjamanen var kanskje inne på noko. I løpet av kort tid blei nemleg flyplassen ein av Europas mest punktlege.
Og flya er framleis rute meir enn 20 år seinare. Gardermoen var i fjor den punktlegaste av Europas storflyplassar.
Sjamanen tek likevel ikkje på seg æra for den vellykka snuoperasjonen.
– Kreftene til universet er skrudde saman sånn at det faktisk er mogleg å påverka ting.
Kraftig vekst
Gjennom åra har fleire og fleire tatt turen frå, til eller via Oslo lufthamn. Året etter opninga hadde flyplassen 14 millionar reisande.
Til samanlikning var talet 22 millionar i 2022, viser tal frå Avinor.
Etter fleire utvidingar er no den årlege kapasiteten dobla, til om lag 34 millionar passasjerar.
Men veksten har kosta, både i pengar og ro. Mange av naboane har opp gjennom åra vore plaga av støy. Mange har også fått erstatning.
Kapteinen som sneik seg først opp
Tord Tangvik blei den første til å ta av frå den bråkete nybyggjaren på Gardermoen. Han var nemleg kaptein på Color Air sitt fly til Ålesund kl. 06.58 den 8. oktober 1998.
Eigentleg skulle eit SAS-fly først av garde, men Tangvik klarte på listig vis å snika seg fram til å bli førstemann:
25 år seinare har 475 millionar passasjerar reist gjennom Oslo lufthamn.
13000 tilsette fordelte på over 150 selskap sørger for at tryggleiken framleis skal vere god, og at flya er i rute.
– Me er så stolte over denne flyplassen, seier noverande direktør på Oslo lufthamn Stine Westby om den jubilerande 25-åringen.
Det har dei all grunn til å vere, meiner sjamanen.
Kva synest du om at Gardermoen held tidene så mange år seinare?
– Det synest eg er heilt fantastisk. Arbeidet dei legg ned og tenkinga der har vist seg å vera ein suksess, seier han før han legg til:
– Så har jo det å snakka med universet også hatt ein god verknad då.
Hei!
Takk for at du las saka! Har du tankar om denne saka som du vil dela med meg, eller tips til andre saker eg bør skriva om? Send meg gjerne ein e-post!