Forrige uke ble bystyret i Oslo varsla om brudd på personvernloven:
I løpet av få dager skulle det vise seg at det gjaldt langt mer enn ett brev.
Totalt er nesten 5000 brev med barnevernet som synlig avsender sendt ut til nesten 1900 innbyggere siden 2019.
– Dette er helt klart veldig privat og burde ikke skjedd, sier Janne Stang Dahl i Datatilsynet.
De ble selv varsla av Oslo kommune om brudd på personvernloven 19. januar.
For hvem som er i kontakt med eller klient hos barnevernet, er taushetsbelagt informasjon.
Når det er synlig på brev, kan postbudet, naboer eller andre se det.
– De berørte kan oppleve dette som svært vanskelig og som et tillitsbrudd. Det kan også oppleves som skamfullt, sier Dahl.
VårtOslo omtalte saken først.
Feilen har skjedd automatisk ved at brev er sendt ut digitalt. Om de ikke er åpna etter en viss tid, så vil datasystemet legge brevet til print og sende det i vanlig post.
Det er derfor ingen oppdaga at barnevernet var synlig i det lille «vinduet» på konvolutten - før i januar.
Tok raskt tak
Da tok kommunen tak i det med én gang, sier sosialbyråd Julianne Ferskaug (V). Det var hun som orienterte bystyret om saken forrige uke.
– Feilen ble både raskt varsla og retta, og de berørte er informert, sier hun.
Byråden ble selv informert 22. januar. Da hadde Helseetaten allerede informert bydelene for å stoppe utsending av brev, og varsla Datatilsynet.
Nå er også ting endra i datasystemet, slik at det bare er bydelen som vil stå som avsender på brev som sendes i posten.
– Jeg er veldig glad for at det er blitt retta opp raskt, sier Ferskaug.
Siden kommunen tok tak i saken så fort når de fikk vite om det, har Datatilsynet nå valgt å avslutte saken.
– Men vi setter jo også forutsetninger om at dette følges godt opp, både internt og med de berørte, sier Dahl i Datatilsynet.
– Alvorlig sak
Om noen faktisk har fått informasjon de ikke skulle hatt på grunn av tabben, er uklart.
Men saken er likevel alvorlig, understreker Ferskaug.
– Jeg ser på det som veldig alvorlig at dette har vært synlig på noen brev. Det er sensitiv informasjon, sier hun.
Ferskaug understreker at det er mange grunner til at folk er i kontakt med barnevernet. Det betyr ikke at de er involvert i en krevende sak.
– Noen får bare veldig nyttig hjelp, og det bør ikke være skamfullt å ha kontakt med barnevernet. Men det er en privatsak, og det skal ikke være tilgjengelig for noen andre, sier hun.
Flere feil i systemet
Det er ikke første gang det er problemer med det digitale barnevernssystemet.
I fjor ble det kjent at flere tusen bekymringsmeldinger sendt inn til barnevernet gjennom samme system har forsvunnet.
Men byråd Ferskaug understreker at de to sakene ikke har noe med hverandre å gjøre.
Denne gangen er det snakk om at feil avsenderadresse er blitt henta ut av en automatisk funksjon, forklarer hun.
– Men den feilen er jo heldigvis rettet nå.