Kraftmilliarder redder Oslo fra krise

– Nei, svarer finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) når NRK spør om han legger fram et krisebudsjett.

Men han skynder seg med å legge til:

– Det kan vi takke kraftinntektene for.

Onsdag klokka 13 ble budsjettet offentliggjort. Da ble det klart hvordan byrådet vil bruke 90 milliarder budsjettkroner i 2023. Byens «finansminister» trekker fram fire ting som danner et dystert bakteppe for budsjettforslaget:

• Ukraina-krigen
• Klimaendringer som begynner å bli synlige
• Fortsatt «koronaøkonomi»
• Dyrtid – «alt» blir dyrere

– Oslo har tatt imot flere flyktninger fra Ukraina nå enn under hele flyktningkrisen i 2015, sier Wilhelmsen.

2,5 milliarder i utbytte

Strømkrisen preger budsjettet – på godt og vondt.

Gjennom eierskapet i Hafslund er Oslo landets nest største krafteier, etter staten.

Byrådet anslår at årets skyhøye strømpriser vil gi rekordutbytte også neste år. Anslaget er en gevinst på 2,5 milliarder kroner.

For 2022 var anslaget 1,6 milliarder kroner. Fasiten ble på nesten 2 milliarder.

• Les også: Kommune-Norge håver inn på dyr strøm
• Les også: Oslo tjente nær 2 milliarder på høye strømpriser

På minussiden regner byrådet med at ekstraordinær lønns- og prisvekst – inkludert på strøm – vil gi kommunen 3 milliarder kroner i økte utgifter.

Lønns- og prisvekst betyr imidlertid også ekstra inntekter for kommunen, blant annet i form av økte skatteinntekter.

Kraftmilliardene spist opp

Einar Wilhelmsen regner likevel med at dette regnskapet går en milliard kroner i minus.

– Grovt sett kan vi si at økte kraftinntekter blir spist opp av lønns- og prisvekst, sier han.

På grunn av all usikkerheten setter byrådet dessuten av nesten en milliard i ulike buffere.

De er tenkt brukt der strømutgiftene er spesielt store, som i kommunale boliger og i Sporveien. Og det handler om å ta høyde for økte priser på byggeprosjekter.

Billetter, AKS og jobber

Usikre tider til tross, byrådet har også funnet rom for satsinger. Her er tre viktige:

• Billigere enkeltbilletter på buss, trikk og bane, som NRK fortalte om mandag. 200 millioner kroner er satt av til å senke prisen med i snitt 20 prosent.
• Gratis halvdagsplass i aktivitetsskolen (AKS) også for fjerdeklassinger fra neste skoleår. Ifølge Aftenposten sparer barnefamilier nesten 100.000 kroner over fire år.
• Jobbpakke på 330 millioner kroner over fire år. Pakken er todelt. Ordningen med sommerjobber for ungdom blir permanent. Og bydelene får penger til å sette mennesker som står helt utenfor arbeidslivet, i aktivitet.

– Jeg er spesielt bekymret for de unge som står utenfor arbeid og utdanning, og som ikke er registrert som arbeidsledige, sier arbeids- og sosialbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).

– Å få flere i jobb vil bidra til å redusere de store sosiale forskjellene i byen vår. I tillegg gjør vi sommerjobbsatsingen varig for at flere unge skal få et første møte med arbeidslivet, sier hun.

Skal spare strøm

En satsing som har direkte med strømkrisen å gjøre, er at kommunale bygg skal bli mer energieffektive. 174 millioner kroner ekstra er satt av til enøk-tiltak og solceller.

Potten innbyggerne kan søke på til klima- og sparetiltak foreslår økt fra 130 til 150 millioner kroner.

Byrådet har også varslet mer akutte tiltak for å spare strøm. Aftenposten skrev mandag at hele kommunen allerede har fått beskjed om å senke innetemperaturen.

Utover vinteren kan det bli nødvendig å slokke flomlysene på fotballbanene og stenge kunstisbaner.

Her er noen flere glimt fra budsjettet:

• 25 kilometer ny sykkelvei i 2023.
• 122 millioner kroner til styrket arbeid med trafikksikkerhet i 2023 og 2034.
• Gratis skolemat i ungdomsskolen fra neste skoleår. Da vil 36.900 elever i ungdomsskolen og videregående ha tilbud om kjøttfritt skolemåltid. Gratis mat i barneskolen er utsatt på ubestemt tid.
• Satsene for sosialhjelp øker med 6,5 prosent.
• 15 millioner kroner til forsøk med leie-til-eie for kommunale boliger.
• Billigere beboerparkering i ytre by for å få med flere bydeler i ordningen. Fossiltaksten går ned fra 5.400 til 3.200 kroner for årskort. Mindre økning i indre by.
• 38 millioner kroner over fire år til planting av trær. Målet er 100.000 nye trær innen 2030.
• 125 millioner kroner til å gjøre byen mer tilgjengelig for funksjonshemmede.
• Penger til nabolagsklubber.
• Forsøk med 6-timers arbeidsdag.

Selv om han ikke kaller det et krisebudsjett, legger Einar Wilhelmsen ikke skjul på at det kan bli nødvendig å stramme inn senere.

– Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan strømutgiftene vil utvikle seg i tida framover, sier han.

Bønn til regjeringen

Han har også en bønn til regjeringen når statsbudsjettet kommer om to uker: Kommunene må få de pengene de er lovet i kommuneproposisjonen.

Ellers er Oslo i trøbbel.

– I 2022 har vi for eksempel hatt 1,5 milliarder kroner i koronautgifter, men foreløpig bare fått kompensert om lag 100 millioner. Vi forventer at regjeringen står ved løftene om å dekke mye av dette, sier Einar Wilhelmsen.