Kommune-Norge håver inn på dyr strøm

En av Hafslunds store pengemaskiner finner vi i Aurland i Sogn. Dypt inne i fjellet kommer 120.000 liter vann i sekundet nedover fra 800 meters høyde. Golvet vibrerer og maskinstøyen er sterk.

Kraftverksjef Knut Helge Kjærvik står ved en av de enorme ventilene i turbinkjelleren.

– Inni ventilen er trykket tilsvarende en ubåt på 800 meters dyp, sier Kjærvik.

Hafslunds kraftanlegg i Aurland produserer i dag 3,3 TWh strøm i året. Det tilsvarer forbruket til 150.000 husstander.

Inntektene strømmer over fjellet fra vest til øst. Hafslund blir nemlig eid av Oslo kommune.

Oslo har hentet ut om lag 3 milliarder kroner fra kraftverket de siste ti åra.

9 milliarder mer til kommunene

Dyr strøm er dårlig nytt for forbrukere og bedrifter. Oslo og mange andre kommuner kan derimot le hele veien til banken.

Staten tjener aller mest. Ifølge beregninger NRK har hentet inn fra Energi Norge gir strømsjokket 25 milliarder kroner ekstra i statskassa første halvår.

Men også kommunene som eier kraftselskapene håver inn. Energi Norge beregner at strømprisene første halvår betyr 6 milliarder kroner i ekstra gevinst til eierkommunene.

Store krafteiere finner vi blant annet i Bergen, Stavanger og omegn og i Agder og Grenland.

Vertskommunene til kraftverkene tjener også gode penger. De ligger an til å få 3 milliarder kroner i ekstra inntekter første halvår.

Eksempler på kommuner med store kraftverk er Aurland, Bykle, Eidfjord og Suldal.

Beregningene for første halvår kan ikke ganges med to for å finne de ekstra inntektene for hele 2022.

Det vil være avhengig av hvordan strømprisen utvikler seg og hvor mye kraftselskapene må holde igjen på produksjonen.

Merinntektene er ikke beregnet ved å sammenligne i fjor, men med en normalsituasjon der strømprisen er 40 øre per kWh, opplyser Energi Norge.

Oslo desidert størst

Norges desidert største kraftkommune er Oslo. Det eneste kraftverket innenfor bygrensa er riktignok Hammeren kraftstasjon i Maridalen. Det leverer strøm til snaut 1.000 husstander.

Men gjennom Hafslund er Oslo en kraftgigant. Og Hafslund er Norges nest største kraftprodusent etter Statkraft.

I fjor var Oslo kommunes utbytte fra Hafslund 1,75 milliarder kroner. I tillegg kom 192 millioner kroner i gevinst fra fjernvarme.

Det betyr nær 2 milliarder kroner i rene energiinntekter til Oslo for 2021.

Litt mer enn i fjor

Anslaget for utbyttet i 2022 kommer i byrådets forslag til Oslo-budsjett 21. september.

Halvårsresultatet på 1,154 milliarder kroner er litt bedre enn for tilsvarende periode i fjor. Da var resultatet etter skatt 1,072 milliarder.

Resultatet etter skatt er preget av historisk høye kraftpriser, 25 prosent lavere produksjon enn normalt og høy resultatført skatt, skriver Hafslund i en børsmelding.

– Svært negativt

– De høye strømprisene vi har hatt dette halvåret er svært negativt for norske forbrukere og for tilliten til kraftsystemet, skriver konsernsjef Finn Bjørn Ruyter.

– Strømkrisepakken fra myndighetene til husholdningene har vært helt nødvendig for å dempe noe på de negative effektene.

– Vi som kraftprodusent bidrar til det offentlige gjennom skatter og utbytter, og til kraftsystemet ved å produsere på en måte som bidrar til forsyningssikkerheten i Norge, sier Ruyter.

Bedre tjenester

Victoria Marie Evensen (Ap) er byråd for næring og eierskap i Oslo. Hun konstaterer at nivået første halvår i år er omtrent likt som første halvår i fjor.

Hun viser til budsjettet om en måneds tid for et nærmere anslag om gevinsten for bykassa.

– Det vi kan være helt sikre på, er at utbyttet går til bedre tjenester og tilbud til våre innbyggere, sier Evensen.

– Er det et tankekors at Oslo tjener fett mens folk fryser?

– Vi i Oslo kommune er ikke tjent med så høye strømpriser som vi ser nå. Det utgjør et stort problem for både innbyggere og næringsliv.

– Både Hafslund, kommunen og innbyggerne vil være tjent med lavere og mer forutsigbare strømpriser. Derfor har vi også tidligere jobbet med muligheter for å inngå langsiktige strømkontrakter som kan gi økt forutsigbarhet for alle parter.

– Jeg er glad for at Finansdepartementet også har signalisert endringer som kan gjøre det mulig å tilby denne typen kontrakter.

Mer Enøk-støtte

Høyre advarer sterkt mot å pøse ekstrainntektene inn i den løpende driften av kommunen.

– Da risikerer vi å måtte kutte kraftig den dagen strømprisene og kraftinntektene faller, sier finanspolitisk talsperson Per-Trygve Hoff.

Han vil derfor sette av mye av pengene i fond eller nedbetale gjeld.

– Dessuten er det absurd at Oslo kommune skal håve inn penger mens befolkningen sitter og fryser.

– Vi må utvide Enøk-støtten fra kommunes klimafond kraftig slik at det er et poeng for folk å søke. Det er bra både for folks privatøkonomi og for klimaet, sier Hoff. Han viser til at Høyre foreslo dette både i budsjettet for i år og i revidert budsjett før sommeren.

Fra vest til øst

Tilbake i Sogn har Aurland-ordfører Trygve Skjerdal (Sp) ikke noe imot at vann fra Aurland kan bidra til kommunekassa i Oslo.

Samtidig tror han at mange ikke er klar over hvor store kraftinntekter som går fra vest til Østlandet.

– Kraftkommunene på Vestlandet har alltid bidratt til storsamfunnet. Dette tror jeg mange ikke er klar over, sier han.

Aurland kommune tjente i fjor om lag 60 millioner kroner på Hafslunds kraftverk. Det meste kom fra salg av konsesjonskraft.