Dette vet vi om raset i Gjerdrum

Hopp til innhold

Rundt klokken 04.00 natt til onsdag gikk det et skred ved sentrum av Ask i Gjerdrum på Romerike i Viken fylke.

Dette vet vi:

Ti personer er registrert skadet og sendt til sykehus eller legevakt.
Minst 14 boligadresser er rammet av skredet. Flere hus har rast i løpet av onsdag ettermiddag.
11 personer er ikke gjort rede for.

Ordføreren opplyser til NRK at antallet evakuerte vil økes til 1.500.
Skredområdet i Gjerdrum er klassifisert som høyeste risikoklasse 5.
NVE opplyser klokken 12.30 at skredet i Gjerdrum fortsatt pågår, og at det er fare for at flere hus kan rase ut.

Alle som bor innenfor det skraverte området (se kart under) skal evakuere. De blir bedt om å registrere seg ved Gjerdrum ungdomsskole.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver at det er snakk om et stort kvikkleireskred.
LES OGSÅ: Huset til Christina står og vipper ned i skredet: – Det er surrealistisk

Dette vet vi ikke:

Hvor mange personer som er skadet og hvor mye eiendom som har gått tapt er så langt uvisst.
Det er ikke klart om hvor mange personer som er savnet.

Fakta om kvikkleireskred

Kvikkleireskred er en type områdeskred, som er samlebegrep for skred i jordarter med såkalte sprøbruddegenskaper.
Kvikkleire er i utgangspunktet fast og tåler stort vertikalt trykk, men blir leira utsatt for overbelastning kan strukturen klappe sammen og leirpartiklene vil flyter ut i vann: kvikkleireskred.
Jordarter med sprøbruddegenskaper ligger først og fremst i områder med marine avsetninger, land som var havgrunn før i tida. Løst lagret sand, masser silt i elve- og deltaavsetninger kan også utvise sprøbruddoppførsel
Skred starter typisk med en relativt liten hendelse, men utvikler seg til et skred som omfatter et stort område.
Det er to hovedårsaker: Naturlige årsaker som graving fra bekker og elver (erosjon) eller menneskelig påvirkning, som utgraving eller flytting av masser.
Rissaskredet i 1978 er et av de mest kjente kvikkleireskredene. Det ble utløst av da masser som var gravd ut for å gi plass til et tilbygg, ble lagt ut som en fylling i strandsonen til innsjøen Botnen. Fyllingen medførte en lokal overbelastning, og dette initialskredet forplantet seg sideveis og bakover og utviklet seg til et områdeskred.
Andre kjente kvikkleireskred er Verdalsskredet i 1893, skredet i Kattmarka 2009, Lyngen i 2010 og Byneset i Trondheim i 2011.
Statistisk sett blir det flere andre typer skredhendelser ved oftere og kraftigere nedbør, som i forbindelse med snøsmelting og vårløsning.
Det er ikke en tydelig sammenheng mellom nedbørsøkning og fare for kvikkleireskred, for kvikkleire dannes over lang tid – hundre til tusenvis av år. Kraftig nedbør kan likevel indirekte gi flere områdeskred.