Hopp til innhold

Blankt nei til å utvide marka

Ingen nye markaområder i Oslo og Akershus får varig vern i denne omgang. Senterpartiet og regjeringspartiene sier blankt nei til å utvide markaloven.

Bjørnsjøen

LOVMESSIG VERN: Gjennom frivillig å akseptere markagrensa, har kommunene i Oslo-området stort sett latt være å bygge i marka. I 2009 fikk områdene varig vern gjennom markaloven. Her fra Bjørnsjøen i Nordmarka.

Foto: Alvik, Halvard / NTB scanpix

– Markagrensa virker, sier Ola Elvestuen (V). Det er hans parti som har fremmet forslag i Stortinget om å utvide markaloven til å gjelde nye områder.

Markaloven fra 2009 gir områdene innenfor markagrensa varig vern mot boligbygging, veier og andre inngrep som kan forringe natur- og friluftsopplevelsen.

§ 1. Formål

Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål.

Markaloven

– Noe av det som gjør Oslo-regionen til verdens beste hovedstadsområde å bo i, er at vi har klart å ta vare på naturen rundt boligområdene langt inn i selve Oslo. Nesten alle mennesker har i dag tilgang på natur, sier saksordfører Rasmus Hansson (MDG).

Begge frykter at befolkningsveksten og utbyggingspresset vil gjøre at viktige frilufts- og naturverdier bitvis blir spist opp hvis de ikke kommer innenfor grensa for lovmessig vern.

Nestleder i Venstre Ola Elvestuen

VIL UTVIDE: Leder i Stortingets energi- og miljøkomite, Ola Elvestuen (V) vil gi flere områder varig vern gjennom markaloven.

Foto: Mette Ballovara/NRK

Follomarka og Tanumsplatået

– Vi har mange som flytter til Oslo-området og til Akershus. Det er riktig å se på nye områder med store naturkvaliteter hvor vi også trenger en markagrense. Vi har sett spesielt på Follomarka, sier Elvestuen.

Follomarka er ikke et sammenhengende markaområde, men et lappeteppe av større og mindre friluftsområder i flere Follo-kommuner.

I tillegg til å innlemme Follomarka i loven, vil flere partier be om at dagens markaområder blir utvidet når Stortinget behandler saken torsdag.

Blant annet blir det foreslått å slå markagrensa rundt Tanumplatået i Bærum og traktene lengst vest på Krokskogen.

– Tvilsomme kvaliteter

Men Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet avviser alt. Senterpartiet var en del av den rødgrønne regjeringen som fremmet markaloven, men var ingen pådriver.

– Selv om vi aksepterer dagens markalov, har den i seg en del tvilsomme kvaliteter når det gjelder vern, sier Marit Arnstad (Sp).

– Du kan verne områder fordi de er friluftsområder, eventyrskog og har spennende opplevelseskvaliteter. Det er ikke et godt faglig dokumentert vern.

– Skal du verne områder i Norge, mener Senterpartiet at det skal være basert på gode faglige kriterier slik de er nedfelt i Naturmangfoldloven, for eksempel knyttet til spesielle arter eller naturtyper.

Marit Arnstad

PÅ KOLLISJONSKURS: Marit Arnstad (Sp) og Rasmus Hansson (MDG) er uenige om hvorvidt markaloven skal utvides i Stortingets energi- og miljøkomité. Her sammen med Ap-leder Jonas Gahr Støre ved en tidligere anledning.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Eiendomsretten

Hun mener også at en markautvidelse er altfor dramatisk til at Stortinget bare kan hoppe på.

– Det vil frata virksomheter muligheten til å drive virksomhet og grunneiere retten til egen eiendom.

Betyr det at dere vil være imot enhver utvidelse selv om den er grundigere vurdert enn i den aktuelle stortingsbehandlingen?

Det kan du trygt si, sier Marit Arnstad.

Omkamp

– At Senterpartiet alltid er imot naturvern, er ingen nyhet. Det er også trist at et presumptivt verdiparti som Høyre er det, sier Rasmus Hansson.

– Men det skal lite til for at vi i neste stortingsperiode har et flertall for disse utvidelsene, og da er vi i gang, sier han.