Tufte om Oen: – Jeg gjorde så godt jeg kunne
RIO DE JANEIRO (NRK): For fire år siden bestemte Olaf Tufte (40) seg for å starte en nesten umulig reise – drevet av et løfte til Alexander Dale Oen.
– Det er ... mye følelser. Plutselig ... så er man ferdig ... Ja.
Olaf Tufte var skuffet da den norske dobbeltsculleren gikk over mål til «bare» OL-bronse i Rio. Men når NRK en liten time senere spør hvor mye som ligger bak, begynner tårene å renne nedover ansiktet hans.
– Man føler kanskje ... man føler seg kanskje ikke helt ferdig, sier han.
Bildet som var starten
Det har nemlig vært fire lange år for Olaf Tufte.
40-åringen blir våt i øynene når NRK viser ham bildet fra 2012: Øyeblikket som var hans største skuffelse, men som også skulle bli starten på comebacket.
– Hva ville han på det bildet sagt hvis jeg fortalte ham at han skulle ta OL-bronse fire år senere?
– Jeg hadde vært enig. Jeg var helt sikker på hvor jeg ville. Men veien dit har vært så mye lenger enn jeg trodde. Det har vært en lang og tung reise, sier Olaf Tufte.
Den lange reisen
Tufte tok det enormt tungt da han røk ut i semifinalen i OL i London i 2012.
Han hadde stått foran graven til sin gode venn Alexander Dale Oen og lovet å prestere for ham i London.
Svømmeren Oen og roeren Tufte hadde blitt gode venner etter de ble spleiset av sine felles trenere, Tore Øvrebø og Britt Tajet-Foxell.
Bare noen måneder før OL i 2012 ble Oen funnet livløs på badegulvet sitt i Flagstaff. I et blogginnlegg til sin avdøde kamerat lovet Tufte å levere i London.
«Fra dagen du gikk bort, så gikk tida utrolig sakte. Øktene var ikke det de skulle være. Sesongen nærmet seg med stormskritt. Men hvem brydde seg egentlig om det!?» skrev Tufte.
Derfor smertet det så voldsomt da Tufte leverte sitt svakeste resultat på årevis i London.
Samtidig var kroppen helt brutt ned. Etter over 20 år med toppidrettsliv hadde ikke den 36 år gamle skrotten noe mer å gi.
Men Tufte hadde et løfte å holde.
– Det ble ikke gull, men vi gjorde så godt vi kunne, sier Tufte om løftet til Alexander Dale Oen.
– Du har fått kjempet for ham?
– Ja. Jeg føler ikke jeg har levert alt jeg skulle. Men jeg fikk levert ham litt, sier Tufte.
Olaf Tufte var skuffet etter målpasseringen. Han følte de to hadde mer inne. Men etter hvert greide 40-åringen å glede seg over bronsen.
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpixMåtte ta hvileår
Tufte bestemte seg etter OL i London for at han ikke kunne fortsette å tyne kroppen. Så han tok rett og slett et hvileår i 2013.
Treneren mener det hele var en nærmest umulig oppgave. Man kan ikke bare ta pause i et år når man er 37 år gammel.
– Han hadde en sliten kropp. Han besluttet å rett og slett restarte kroppen i 2013. Det ble et tungt 2014, sier landslagstrener Johan Flodin til NRK.
For da Olaf Tufte kom tilbake fra et år uten toppidrett, virket veien til toppen nesten uoverstigelig lang.
– Han har vært langt nede. Han har rodd som en forbaska junior, sier lagkamerat i dobbeltsculleren, Kjetil Borch, til NRK.
Borch står med bronsemedaljen rundt halsen og ser bort på sitt gamle idol, som han nå ror sammen med.
– Han har ikke sett ut, hverken på trening eller i konkurranse. Det er noen år siden nå, men jeg har revet meg så mye i håret. Det arbeidet han har gjort for å komme tilbake derfra er helt sykt. Olaf er en stor mann, både mentalt og fysisk, sier Borch.
– Han er en levende legende, uten sidestykke i roingen. Etter å ha sett de siste fire årene er det en ære å sitte i samme båt som ham, sier Kjetil Borch.
Overraskede over comebacket
Borch er Tuftes nyeste makker i en lang karriere. Men dette er ikke bare ordene til en unggutt full av adrenalin. For selv de eldste lagkameratene til Tufte, som rodde med ham helt tilbake i OL i 1996, sperrer opp øynene av denne prestasjonen.
– Den motivasjonen han har nå er helt ufattelig, sier Halvor Sannes Lande til NRK.
– Om jeg er overrasket over noe, så er det at han har greid å komme tilbake etter nedturen i 2012, da han var så syk og sliten. Det er både overraskende og imponerende for en 40-åring, sier Odd-Even Bustnes.
Har stått opp før frokost for å tøye
Treneren forteller om arbeidet Tufte har lagt ned, i all hovedsak på eget initiativ.
– Det er framfor alt Olaf som har gjort jobben. Han har tatt masse ubekvemme valg. Han har stått opp før frokost for å ta tøyeøvelser. Han jobber crossfit hjemme i Horten. Han utnytter Olympiatoppen for alt det er verdt, sier Flodin.
Treneren mener hvileåret i 2013 og de tunge resultatene i 2014 ville knekt viljen til nesten alle utøvere – spesielt utøvere på nesten 40 år.
– Det han har gjort de siste fire årene er helt enestående. Fysioen vår sier at Olaf ikke har vært så bra i kroppen på åtte år, sier Flodin.
Motivasjonen fikk være med på pallen
Tufte ble motivert til alt arbeidet av løftet han ga foran graven til Alexander Dale Oen. Men det var også en annen ting som drev ham til å stå opp tidlig alle de morgenene:
Sjansen til å få oppleve dette:
Olaf Tufte og Kjetil Borch tok med seg Tuftes to barn,
Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix– Det har vært en liten drøm å få lov til å ta en medalje som barna mine kan huske. Så det var gøy, sier Tufte.
Han blir våt i øynene når han snakker om å ha med barna opp på podiet. Funksjonærer fra IOC prøvde å stanse ham fra det som helt åpenbart var et regelbrudd, men det var ikke snakk om at noen skulle frata ham drømmen.
– Jeg tror jeg har vært lenger i gamet enn han som prøvde å fortelle meg reglene. Det dreit jeg rett og slett i. Det var ferdig avtalt med Gerhard Heiberg, og jeg regner med at han sitter høyere opp i hierarkiet enn han som hadde på seg Rio-vesten der! gliser Tufte.
