Linn fikk streng beskjed: «Du kan ikke ha det sånn lenger»

– Jeg synes nesten det er tabu å prate om psykisk helse og hvordan man føler seg. Spesielt når man gjør det bra på banen.

Linn Oppegaard er vanligvis en blid og fornøyd person.

Hvis andre skal beskrive henne, tipper hun at ord som dedikert, disiplinert, omsorgsfull og snill dukker opp.

Hun tror noen vil kalle henne «en fighter».

Nå sitter hun imidlertid tankefull foran NRK på tartandekket ute på Melløs stadion i Moss. Og kontrasten kunne ikke vært mer slående.

Hun er omringet av friidrettskulissene hun har hatt som sitt andre hjem omtrent hele livet, men treningstøyet ligger hjemme.

Hun er i sin beste alder, fersk norgesmester, fikk delta i EM og VM for Norge så sent som i fjor – men nå har den lovende karrieren fått seg en bråstopp.

En frivillig og helt nødvendig bråstopp.

Den overraskende beskjeden

I vår kom nemlig den svært overraskende nyheten om at fjorårets norgesmester på 400 meter ikke stiller på startstreken under årets sesong.

Linn Oppegaard har valgt, til stor overraskelse for mange, å ta en pause fra idretten.

For å forstå årsaken til det, må vi spole litt tilbake, nærmere bestemt til tiden etter friidretts-EM i august 2022.

Linn følte seg tom og utladet etter mesterskapet, og pausen etter sesongslutt smakte godt.

Merket at noe var galt

Da hun startet opptreningen igjen mot 2023-sesongen, merket hun fort at noe var galt.

Tidene på trening var plutselig dårligere enn hun var vant til. I tillegg tok jobben som sykepleier mye krefter.

Det beste hadde vært om hun kunne fokusere helt og holdent på idretten.

Men i likhet med folk flest som kjøper seg leilighet: Det følger med et lån som må betjenes, og Linn var avhengig av å jobbe for å få hjulene til å gå rundt.

Det økende stresset og presset hun følte av at treningen gikk dårlig, i kombinasjon med hektiske dager på jobben, førte henne inn i en ond spiral.

Hun mistet livsgnisten, humøret ble dårligere og plutselig slet hun veldig med å få sove om nettene.

– Dro meg ned i en mørk dal

I sitt stille sinn begynte de første tankene å dukke opp. Tanker om det kanskje hadde vært lurt å ta en pause fra toppidretten.

Hun beskriver den perioden som altoppslukende. Hodet vendte hele tiden tilbake til det samme spørsmålet:

«Skal jeg satse videre eller ikke?»

– Jeg dro meg selv ned i en mørk dal av negative tanker, og det gikk utover alle jeg er glad i, husker hun.

Folkene rundt henne begynte nemlig raskt å skjønne at ting ikke var som de skulle for den vanligvis blide og fornøyde mossejenta.

«Du kan ikke ha det sånn lenger»

Forloveden Timothy var den som tidlig ringte i alarmbjellene.

– Han kjenner meg så godt at han ser når jeg er nede. Jeg klagde mye, var negativ, gjorde det dårlig på trening og fikk ikke sove. Da sa han klart ifra, «dette er ikke bra, du må komme deg ut av det, jeg støtter deg uansett. Men du kan ikke ha det sånn lenger», forteller hun i dag.

Etter alvorspraten med forloveden valgte Linn å fortelle sannheten om hvordan hun hadde det til både trener Jørn Tollefsen og foreldrene sine.

Hun hadde ikke forventet noe annet, men de støttet henne fullt ut.

Det føltes som en stor lettelse og støtte da de mente at det beste for henne var å ta en pause fra idretten.

Den er viktig, men helsa og livsgleden er viktigere.

5. mai offentliggjorde hun at denne sesongen ville gå uten henne på startstreken. Norgesmesteren.

Hun gruet seg til at nyheten skulle komme ut.

– Jeg fryktet folk skulle stemple meg som svak, husker hun.

I stedet var det en stikk motsatt mottakelse. Hun kan bare huske å få positive tilbakemeldinger og gode ord.

– Det er sikkert noen som tenker «hvorfor gjør du dette, du hadde så bra sesong i fjor». Men det er ingen som har sagt det til meg, sier hun med et smil.

Hun har takket ja til å stille opp til dette intervjuet av en grunn. Flere ganger har hun lagt merke til unge jenter og gutter slutter med idretten fordi de møter motgang av ulik slag.

– Det er skummelt

Derfor er hun opptatt av å få frem at idretten, og livet, ikke alltid er en dans på roser.

– Det er mange som gir seg fordi de ikke får den støtten de må ha, men så klarer de kanskje ikke si fra heller. Det er skummelt, for mange vil ikke bli sett på som svake. «Der er hun som klager». Jeg tror mange tenker slik.

Derfor vil hun være 100 prosent ærlig om nedturen hun selv opplevde etter NM-gullet slik at unge jenter og gutter kan lese om at også norgesmestere kan ha det tungt.

– Det er viktig å få frem den siden av idretten også, slik at de yngre utøverne som kommer opp er klar over at det ikke er mulig å være 100 prosent hele tiden. Hvis man føler seg dårlig en dag eller to, er det viktig at de vet at det går over, det er ikke sånn for alltid, understreker hun.

Og slik hun selv erfarte:

– Hvis man holder det inne, blir det verre. Jeg var en av dem selv, som ville holde det skjult at jeg hadde det tøft, forteller hun.

Nå kommer hun med et klart og tydelig råd til unge utøvere som kanskje har møtt på en fartsdump.

– Det kommer tider der ikke alt er på topp. Ta en pust i bakken og tenk på hva som er bra for din egen del. Hvis du ikke har det bra med deg selv, hvorfor skal du pushe deg gjennom en treningsøkt som bare gjør deg dårligere. Tren hvis du vil, ikke fordi du føler at du må, sier hun.

Pauseåret har gjort henne godt. Og hun har brukt det godt.

Hun har holdt seg i god form, og trent mye, men alt har vært lystbetont. Og uten press har hun funnet tilbake til sitt gode humør – og ikke minst idrettsgleden.

Hun svarer klart og tydelig «ja» på spørsmålet om hun tok et rett valg.

Likevel er fremtiden på tartandekket svært usikker for 24-åringen.

– Det var det, da … Jeg tar én dag av gangen, egentlig, sier hun.

Hun har allerede begynt å bli med på noen fellesøkter i regi av klubben, men det er et ubesvart spørsmål om hun kommer tilbake eller ikke.

– Hva gjør deg usikker?

– Jeg legger ned veldig mye tid i dette her, så jeg må vurdere om jeg er villig til å ofre veldig mye tid og kanskje komme tilbake til toppen igjen, sier hun.

– Men jeg føler at hodet mitt er på en annen plass nå enn det det var. Nå har jeg en dårlig økt og tenker «jaja, det går bra, alle har en dårlig økt noen ganger». Jeg har hatt veldig høye krav til meg selv, men det prøver jeg å unngå nå. Vi får se hva som skjer.

«Worst case»

Intervjuet går mot slutten. NRK spør henne hva som er «best case scenario» for idrettskarrieren hennes hvis vi spoler fem år frem i tid.

– Oi. Da er jeg rundt i Europa og konkurrerer helt i toppen på 400 meter. Kanskje har jeg fått være med i et OL. Men jeg vil jo perse også, ha en tid ned mot 51. Nå er persen 52.76, sier hun.

– Og «worst case»?

– Jeg ville ikke kalle det worst case, men hvis ikke jeg satser, så er jeg nok i full jobb. Vi skal gifte oss neste år, det er planen uansett hva som skjer, og kanskje vi får et hus og et barn på vei etter hvert.

– Det er ikke worst case, det?

– Nei, det er ganske fint, det også.