Du har helt sikkert sett ham.

Med rufsete, ustelt hår, teip rundt det ene håndleddet og med leggbeskytterne stikkende ut av strømpene, danser han seg rundt motspillerne. Ingen får tak i ham, og hvis de gjør det, ender det som regel i frispark.

Han spiller vegg med lagkameratene. Han starter, stopper, finter og skyter. Ofte ender ballen i mål.

Det ser lekende lett ut.

Khvicha Kvaratskhelia heter han. Og han er en av de ferskeste stjernene på fotballhimmelen.

Men få skinner sterkere enn trikseren fra Tbilisi.

– Han kommer til å bli den beste spilleren i georgisk fotballs historie. Jeg er helt sikker på at han kommer til å vinne Gullballen, sier den georgiske journalisten Dima Shariqadze til NRK.

Shariqadze har fulgt Kvaratskhelia i lang tid og lot seg begeistre lenge før driblefanten fikk landslagsdebuten som 18-åring i 2019. Siden har det blitt 19 landskamper og 10 scoringer. Selv om han bare er 22 år gammel, nærmer han seg landets scoringsrekord som har stått siden 2007.

Han er «bare» 16 nettkjenninger unna Shota Arveladzes 26 landslagsmål.

Jakten på landets scoringsrekord fortsetter mot Norge.

Handler på instinkt

Kvaratskhelia har en unik miks av ferdigheter. Hans lave tyngdepunkt er få forunt og med ballen i beina er georgieren elektrisk. I en tid der akademispillere fra ung alder blir lært til å spille i et system, er Kvaratskhelia mer gammeldags.

Spillestilen har fått Italia-legenden Gennaro Gattuso til å sammenligne Kvaratskhelia med en annen driblefant som la fotballverden for sine føtter på 1960- og 70-tallet.

– Det er som å se George Best igjen. Han gjør utrolige ting, sier han til radiokanalen RadioRai1.

Han scorer med høyre, venstre og hodet. Han finner nettmaskene fra både kort hold og distanse.

En ving som dribler, følger instinktene sine og får folk opp av stolen.

– Frihet er signaturen min, sier Kvaratskhelia i et sjeldent intervju med New York Times.

Intervjuet med den amerikanske avisen er hans første siden overgangen til Napoli. Han foretrekker å la beina prate, noe han virkelig har gjort denne sesongen.

– For bare noen år siden drømte barn i Georgia om å bli den neste Lionel Messi eller Cristiano Ronaldo. Nå er det Khvicha de drømmer om å bli, har Levan Kobiashvili, Georgias fotballpresident, sagt til New York Times.

Et poeng som illustrerer det: Ifølge samme avis har et georgisk reiseselskap satt opp charterturer fra Georgia til Napoli når Kvaratskhelia og co. spiller hjemmekamper. Derfor er det som regel alltid noen georgiske flagg på Stadio Diego Armando Maradona.

– Han har noe spesielt

At Kvaratskhelia ble fotballspiller og en målscorer, er kanskje ikke så overraskende. Han ble født inn i fotballen ettersom hans far, Badri Kvaratskhelia, selv var fotballproff. Han spilte på 1990-tallet og oppholdt seg i georgisk og aserbajdsjansk fotball. Der ble han både seriemester, cupmester og toppscorer, samt tre landskamper for Aserbajdsjan.

Og selv om eplet ikke har falt langt fra stammen, har sønn for lengst overgått far. Etter å ha vist seg frem i georgisk og russisk fotball har karrieren til Kvaratskhelia skutt rakettfart etter overgangen til Napoli i fjor sommer.

– Vi så det ganske tidlig. Han har noe spesielt, sier Leo Skiri Østigård til NRK.

Den norske landslagsstopperen er lagkamerat med Kvaratskhelia i Napoli og får bryne seg på georgierens triks hver dag på trening. Østigård beskriver to år yngre Kvaratskhelia som en jordnær type og omtaler ham som en av hans bedre venner i Napoli.

Nå går de fra lagkamerater og venner til konkurrenter og rivaler.

– Han har det aller meste. Det er på en måte vanskelig å sammenligne ham med noen andre spillere. Han er fantastisk, sier Østigård.

Selv om Østigård forteller at de tidlig så at Kvaratskhelia hadde det lille ekstra, var det ikke mange som så for seg at Kvaratskhelia skulle ta europeisk fotball med storm på den måten han har gjort.

– Karrieren hans er urealistisk. Man får ikke historier som ham lenger, sier Rory Smith, journalisten som fikk New York Times-intervjuet med Kvaratskhelia.

Han fortalte om møtet med Kvaratskhelia da han gjestet podkasten «The Totally Football Show».

– Det skjer ikke lenger at spilleren som så ganske bra ut i Rubin Kazan plutselig blir en av de mest dødelige angriperne i europeisk fotball, sier han.

– Jeg kan ikke huske en spiller som har kommet ut av nesten ingenting til å bli å eksplodere på den måten. Han har vært en åpenbaring denne sesongen, fortsetter han.

«Kvaradona»

Han ble raskt en favoritt på den italienske sørkysten. Det er ikke bare-bare å få kallenavnet «Kvaradona», etter legenden Diego Maradona. Ingen er større enn argentineren i Napoli.

Det var han som ledet dem til deres hittil siste seriegull i 1989/90-sesongen.

Og på noen som helst måte bli sammenlignet med ham er den høyeste utmerkelsen man kan få i Napoli.

Kvaratskhelia har bidratt med 14 scoringer og 16 målgivende pasninger for klubblaget denne sesongen, og Napoli har stø kurs mot deres første gull siden Maradona herjet. Nå er det «Kvaradona» som gjelder.

– «Kvaradona» er en av Europas beste spillere nå. Det er han absolutt. Han har produsert i hele år og er ekstremt driblesterk, sa Norges landslagssjef Ståle Solbakken på søndag.

Sammen med den nigerianske spissen Victor Osimhen har de dannet et fryktinngytende par i angrep. Mange anser Napoli nå som en seriøs kandidat til å ta Mesterliga-tittelen.

Ståle Solbakken har vært klar på at han tror Norge kan kvalifisere seg til EM i Tyskland i 2024, men våre beste menn har havnet i tøff kvalifiseringsgruppe med Spania, Skottland, Kypros og Georgia.

Det norske landslaget åpnet EM-kvalifiseringen med et 0-3-tap for Spania. Georgias første kamp kommer mot nettopp Norge. De varmet opp med en 6-1-seier over Mongolia. Kvaratskhelia ble hvilt.

Norge, som ikke har kvalifisert seg til et mesterskap siden EM for 23 år siden, er rangert som nummer 43 på Fifa-rankingen.

Georgia, rangert som nummer 78, har aldri vært høyere enn 42, og har kun deltatt i mesterskap som en del av Sovjetunionen. De har vært nære på siden de ble en selvstendig stat i 1991, men har i likhet med Norge ikke fått det til.

Men georgisk fotball har tatt store steg og utviklet seg. For bare åtte år siden var de rangert som nummer 150 på Fifa-rankingen, og nå, med Kvaratskhelia i spissen, drømmer de om et mesterskap.

En georgisk revolusjon

Georgia har mer eller mindre alltid hatt noen gode spillere, men nå er de i ferd med å bli et ordentlig bra lag. Med Kvaratskhelia som nasjonens talisman har Georgia produsert noen minneverdige resultater.

De yppet seg ordentlig mot Spania, men tapte 1–2. De slo imidlertid Sverige 2–0 (etter to mål av Kvaratskhelia) og har slått både Bosnia & Hercegovina og Nord-Makedonia. I tillegg smadret de Bulgaria.

Det georgiske landslaget ledes av den tidligere Bayern München- og Frankrike-spilleren Willy Sagnol. 45-åringen vet en ting eller to om både det å vinne og å spille i mesterskap. Han vant Mesterligaen med Bayern München og ble tatt ut på turneringens lag etter VM i 2006, der Frankrike tapte finalen mot Italia.

Han startet trenerkarrieren med å være assistenten til både Carlo Ancelotti og Jupp Heynckes i Bayern München, og har siden 2021 vært med på å løfte landslaget til Georgia, som tidligere har hatt stjerner som Georgi Kinkladze og Kakha Khaladze.

– De har hatt stor fremgang under Sagnol. De er godt organiserte, har spillere som får stabilt med spilletid i klubbene sine og har et godt kollektiv som jobber litt hardere for Kvaratskhelia. Det er en god og smart modell, forklarer Tor-Kristian Karlsen, som legger til:

– De har alltid vært sterke hjemme i Georgia, men nå har de blitt gode på bortebane også.

Den tidligere speideren og sportsdirektøren har tilbrakt mye tid i Georgia og kjenner det georgiske landslaget godt. Men han er klar på at det er en mann som skiller seg ut fra resten.

– Kvaratskhelia er mannen å se opp for, og det legger ikke georgierne skjul på, heller. Det er hele tiden han som utgjør den store forskjellen. Et lag som Georgia er avhengig av enkeltspillere for å gjøre noe ekstraordinært. Ferdighetene hans gjør ham ideell til å løfte et litt svakt landslag, sier Karlsen, og legger til:

– Han er utvilsomt mannen å frykte.

Shariqadze er helt enig.

– Kvaratskhelia er nøkkelen for Georgia. Det er to ulike Georgia-lag: Ett med ham og ett uten.

Hvordan stoppe ham?

Tja, si det. Mange fotballtrenere har lurt på det samme.

Flere har prøvd denne sesongen. Få har lykkes. Kvaratskhelia har kjørt karusell med Ajax, Inter, Juventus, AC Milan og Liverpool, for å nevne noen.

Fabinho ble rundlurt tre ganger på mindre enn ti sekunder da lagene deres møttes i Mesterligaens gruppespill.

– Han kan utfordre deg på det aller meste: Han har fart og er meget god til å drible. Han går rett på og får ofte én mot én-situasjoner, advarer Østigård.

Så hvordan stopper man egentlig Kvaratskhelia, spilleren som kan gjøre det aller meste?

– Vi må først og fremst stoppe ham som et lag. Det må fungere mot en spiller som ham. Vi må sørge for at han ikke får for mange muligheter én mot én. Men jeg har lært ham å kjenne litt, så jeg vet på en måte hva han kan komme med, smiler en kryptisk Østigård.

De som har fulgt ham tett mener Norge gjør lurt i å nekte Kvaratskhelia rom og muligheten til å dykke inn i finterepertoaret.

– Hvis Norge prøver å nøytralisere ham med én spiller, kommer Georgia til å vinne. Man trenger minst tre mann for å stoppe ham. Han er en av de beste i verden én mot én, mener Shariqadze.

Karlsen beskriver ham som «en kilde av kreativitet»

– Men jeg tipper Norge har studert ham opp og ned, og kjenner signaturtrekket hans med å skjære innover i banen fra venstre og avslutte med høyrefoten. Men når du har en spiller med det tekniske repertoaret, det tilslaget og de avslutningsferdighetene er det like fullt et våpen som er fryktelig skummelt, legger han til.

Ajax fikk en smakebit i Mesterligaens gruppespill i fjor høst.

Kvaratskhelia skaffet seg rom med en kroppsfinte, spilte vegg med Giacomo Raspadori, tråklet seg til avslutningsposisjon og plasserte ballen kontrollert i det lengste hjørnet.

Kvaratskhelia har en ganske fri rolle i Georgia-laget. Han starter ofte ute til venstre, men beveger seg mye rundt, bytter posisjoner med angrepsmakkerne og dermed blir det vanskelig for motstanderne å ha kontroll på ham.

Han kan forsvinne ut av kamper, luske litt rundt, danne seg et bilde av kampen – for så å eksplodere.

– Selv i en helt middels kamp har han muligheten til å bidra med et øyeblikk som er kampavgjørende. Norge bør være forsiktige med hvor mange spillere de sender fremover i banen, spesielt fra sin høyreside. Akkurat mot Georgia bør man heller angripe fra andre deler av banen, sier Karlsen, som ville satt to mann på Kvaratskhelia og nektet ham rom.

– Han er så vanskelig å lese én mot én og skaffer derfor mange frispark i gunstige posisjoner. Det kan gi skumle dødballsituasjoner også, forteller han.

Drømmen om EM

Når Georgia og Norge møtes er det et møte mellom to nasjoner som har tatt steg og utviklet seg etter noen magre år. To nasjoner som drømmer om et mesterskap.

Som fester sin lit til de nye heltene.

– Det er ikke bare Messi- og Mbappé-drakter i Georgia. Det er Napoli- og Georgia-drakter med Kvaratskhelia på ryggen. Det er han det prates om. Han er en superstjerne. Fotballinteressen i Georgia har alltid vært enorm, men nå er det en kokende interesse man ikke har sett tidligere, forteller Tor-Kristian Karlsen.

– Det kommer til å bli tøft. Spania og Norge er sterke, men vi tror oppriktig Georgia har en sjanse til å kvalifisere til EM i 2024. Vi er forberedt på å overraske og sjokkere, sier Dima Shariqadze.

Kampen spilles på Dinamo Batumis stadion. Kvaratskhelias gamle hjemmebane, der han har herjet så mange ganger på sin ferd mot verdenstoppen.

Nå er det Norges tur til å prøve og temme en av Europas mest uforutsigbare og spennende spillere.