Begge ble de sett på som for små og spede. Nå er de størst.

– Det er helt sykt. Jeg er så stolt.

Sander Sagosen har nettopp spilt til en tier på børsen, og vel så det, i semifinalen mot Tyskland.

Nå har han gjort unna titalls TV-intervjuer og stiller seg foran norsk skrivende presse i arenaen i Hamburg.

Han regelrett stråler. Svetteperlene renner fortsatt nedover pannen. Bak ham går slukørete tyskere den tunge veien inn i garderoben.

Dem bryr ikke den norske pressen seg noe om. Som en biesverm flokker de seg rundt den norske stjernen og hiver frem mikrofonene og opptakerne sine.

– Vi står i en VM-finale. Det gjør ikke de, sier 23-åringen, like rolig og voksent som alltid.

Noen ganger er det lett å glemme nettopp det faktum at trønderen knapt har startet på sin fantastiske håndballkarriere.

Mener faren minner om Gjert Ingebrigtsen

– Jeg så han for første gang i en Haslum-kamp. Man så at han var et talent, men det var ikke sånn at du tenkte at «dette var helt sykt».

Godt plantet i en sofa i VM-byen Herning sitter NRKs håndballekspert Håvard Tvedten og mimrer. I perioder har den tidligere kantspilleren fungert som en slags reservepappa for unge Sagosen, men det kommer vi tilbake til.

For å fortelle historien om Sander Sagosen må vi enda lenger bak i tid.

Den nå 23 år gamle stjernen tråkket sine barnesko i Trondheim. Hele sin oppvekst var Sagosen spedbygd for alderen. Dette er noe hans ekte far, Erlend Sagosen, tidligere har fortalt NRK at han tror det er noe av årsaken til sønnens suksess.

– På grunn av det han manglet fysisk, ble han nødt til å bli god til å finne løsninger og være smart, sa pappa-Sagosen.

Videoen over er et av mange virkemidler Sagosen har brukt aktivt for å nå verdenstoppen. Fra tidlig alder analyserte han kamper etter de var spilt med sin far hjemme i Trondheim.

– I Sagosen-familien er det en selvfølge. Vi lærer ekstremt mye av å se oss selv på video, for det er et bra verktøy. Det er enklere å forklare ting da, sier Sagosen i NRKs håndballpodkast Timeout.

I oppveksten var det pappa Erlend som var trener og mentor. Hjemme i Trondheim anses nå også Sagosens to yngre søsken, Ine (18) og Ciljan (11), som to store håndballtalenter.

– Han er en lett Gjert-versjon, sier Sagosen om sin far, og sikter til Gjert Ingebrigtsen som nylig ble kåret til årets trener for jobben han har gjort med sine friidretts-sønner.

– Jo mer jeg ser av Team Ingebrigtsen, jo mer minner det meg om pappa. Det fantastiske med pappa og Gjert, er at de er så direkte. Jeg liker å høre hvordan det er. Pappa sier det alltid rett ut til oss alle. Det gjør Gjert til sine barn også. Pappa stiller krav også, så når jeg sier at jeg vil bli verdens beste, så vet pappa hva som kreves og hva jeg må gjøre.

Da Sagosen var fjorten år fikk han etter mye om og men mast seg til å få en spillkonsoll til jul fra foreldrene. Halve jula satt han klistret til TV-skjermen for å bli best mulig i TV-spillet Call Of Duty. En kveld da han for n'te gang satt og spilte med bestekompisen kom faren med en real skjennepreken.

Det vekket noe i den unge gutten som dagen etterpå sto opp, klippet spillet i tusen biter og la ut på en 2,5 timers løpetur i desemberkulda med kompisen. Da de kom dypfrosne tilbake stod frokosten klar.

– Da la vi den død. Det var et «statement». Et valg.

• Hør NRKs håndballpodkast «TimeOut–VM-spesial» her:
  

Den lille dansken med skuddet

Omtrent samtidig som unge Sagosen klippet dataspillet i fillebiter, begynner en ny stjerne å vokse seg stor på håndballhimmelen i Danmark.

Han er sønn av tidligere dansk landslagsspiller, Flemming Hansen, og har allerede fra ung alder en skuddarm det lukter svidd av.

– Første gang jeg så Mikkel Hansen var han 17 år. Det var den samme stilen som nå, med et sykt skudd. Men tynn og sped. Litt sånn som Sander, forteller Tvedten.

For kjempen med det lange håret, skjegget og pannebåndet utviklet seg tregt.

– Da jeg møtte 14-årige Mikkel for første gang kunne jeg overhodet ikke se at han var et særlig håndballtalent, sier Claus Hansen til Danmarks Radio.

Claus Hansen er ikke en hvem som helst i dansk håndball. De siste tjue årene har han vært det håndballgale landets fremste talentutvikler. Det er også han som fostret frem Mikkel Hansen til å bli den håndballspilleren verden kjenner ham som i dag.

Da Mikkel Hansen var med på en kretssamling i Sjælland valgte Claus Hansen å flytte den lille gutten ut på vingen.

– Han var ikke særlig høy, og han var spinkel, så han ble flyttet ut som venstrekant. Mikkel var bare en blant de andre, sier Claus Hansen.

Men så gikk naturen sin vante gang. Mikkel Hansen skjøt fart og nådde etter hvert sine 1,96 på strømpelesten. Slik som Erlend Sagosen mener at Sander Sagosen har dratt nytte av flere år som en liten håndballspiller, mener Claus Hansen det samme om Mikkel Hansen.

– Det gjorde at han lekte med ballen og raffinerte sine tekniske og taktiske evner helt vilt til å få en fordel. Da først fysikken kom hadde han jo hele pakken, forteller Claus Hansen Danmarks Radio.

Allerede som 20-åring signerte Hansen for storklubben Barcelona og ble spådd en fremtid som verdens beste håndballspiller.

Tenkte det var noe feil med passet

Spådommene om at Sander Sagosen kunne bli verdens beste kom om mulig enda tidligere for trønderen enn for danske Hansen.

Faktisk uttalte daværende landslagssjef Robert Hedin at den da 18 år unge spilleren kunne bli nettopp verdens beste da han tok ham ut til sin første landslagssamling i 2013. Det ble også NRK-ekspert Tvedtens første personlige møte med Sagosen.

– Da hadde jeg hørt om ham, sett ham litt i Haslum og folk hadde snakket om at han var et stort talent og sånn, sier Tvedten.

Han tar en liten pause. Puster dypt som for å ta sats før det som nå skal fortelles.

– Da jeg så hvordan han var på trening så tenkte jeg «her må det være noe feil i passet. Dette stemmer ikke.» Han var bare for smart til å være så ung. Han gikk inn på trening, styrte og satte i gang system.

Noen dager senere spilte Tvedten sin 200. landskamp i samme kamp som Sagosen fikk sin landslagsdebut mot Kroatia. Der scoret Sagosen ett mål. Tvedten var solgt, og tok affære. Tilbake i klubblaget i Aalborg trappet han opp på sportsdirektørens kontor.

– Jeg sa til ham at «dette må du se på, her må du være med.» Det var mange som var interessert i ham. De reiste opp og besøkte ham, og klarte å signere han.

Allerede som 19-åring signerte Sagosen sin første utenlandske proffkontrakt med danske Aalborg, og ble lagkamerat med Tvedten.

– Han kom alene, stakkar. En liten gutt, sier Tvedten og ler godt.

Derfor tok Tvedten armen rundt den unge gutten, som fortsatt ikke hadde fått særlig muskler på kroppen. På fredager var det taco hjemme hos Håvard, kona Guro og deres to barn. Som oftest sammen med det faste innslaget Sander Sagosen.

– Han ble en viktig del av vår familie. Kona mi og barna mine så på han som en naturlig del av møblementet i huset.

Vekke fra sin biologiske far fikk Sagosen en reservepappa i Tvedten, som blant annet satt som eksamensvakt i huset sitt i Danmark da Sagosen gikk opp til tentamen og eksamen for å kunne fullføre videregående hjemme i Norge.

Men allerede som 19-åring var Sagosen godt voksen for alderen. Spesielt hvordan han var rundt ekteparet Tvedtens små barn imponerte NRK-eksperten.

– Barna mine elsker å være sammen med han. Han er så flink med barn også. Han er tålmodig og elsker å tulle med dem. Det er ikke alle på 19–20 år som gidder å leke med unger. Han er veldig voksen i hodet, og er veldig spesiell på den måten der, Sander.

Bygget kropp for å bli best

I Aalborg startet også jobben med å få muskler på den til da spinkle kroppen. Sagosen bosatte seg rett ved Aalborgs håndballanlegg Gigantium. Der kunne han trene hver formiddag.

– Han var ikke kraftig da han kom til Aalborg, altså. Det var nok der han la på seg den massen han har nå. På de tre årene han var der, er det en stor forskjell på hvordan han ser, og så ut, sier Tvedten som blant annet laget et utholdenhetsopplegg til Sagosen.

23-åringen har aldri vært redd for å uttale målet sitt: Bli verdens beste håndballspiller. Det oppnådde han også like før jul i fjor, da han vant den gjeve prisen som verdens beste håndballspiller, kåret av Handballplanet. Mikkel Hansen vant prisen nøyaktig to år tidligere.

Store målsettinger er noe Sagosen trives godt med. Derfor var han også en av få norske spillere som sa målet var gull før VM i Danmark.

– Hvis ikke jeg tror på det, så kan ikke noen andre tro på det heller. Jeg synes ikke det er noe farlig å feile. Det er en naturlig del av det å leve, sier han.

Superduellen «alle» drømte om

Når VM-finalen blåses i gang 17.30 i Boxen i Herning står Mikkel Hansen og Sander Sagosen ansikt til ansikt.

De to som var spinkle og små i oppveksten har vært VMs absolutt største giganter. Til vanlig er de gode lagkamerater i PSG, men søndag kveld er de rivaler.

– Vi er begge vinnere. Vi går ut på banen og skal vinne håndballkamper. Det er presset vi lever med i klubben vår, og det har vi med oss på landslaget. Nå står vi en VM-finale så jeg tror ikke det skal være noe problem med vinnerinstinktet, sier Sagosen om likheten mellom de to duellantene.

For på banen er de to forskjellige spillertyper. Der Sagosen ikke er fremmed for å gå i krigen, og fordele baller, trekker Hansen seg gjerne lenger bak på banen for å bruke skuddet sitt. Hansen er med det den soleklare toppscorer i VM, Sagosen spilleren med desidert flest målgivende.

I skadefraværet til Nikola Karabatic har de to skandinavene spilt mye sammen i PSG frem mot VM, og på mange måter spilt hverandre i form.

– Jeg synes de to spiller veldig bra sammen nå. Det er klart at, har du to sånne skal du være ganske dårlig som trener om du ikke får noe ut av det, mener Tvedten.

Når kampuret slår seksti minutter søndag kveld i Herning kan kun en av dem stå igjen som vinner. Hvem av trenerne Christian Berge og Nikolaj Jacobsen som får mest ut av sin stjerne kan på mange måter avgjøre finalen.

• VM-finalen mellom Norge og Danmark hører du på NRK Sport fra klokken 17.03.