I fjor vant han to Diamond League-stevner og VM-gull. I år har Karsten Warholm blitt europamester, men står uten seirer i løp der hele verdenseliten har vært med.
Samtidig har han satt norsk rekord på 400 meter hekk fire ganger. Han gikk ut av VM-sesongen 2017 med 48,22 som personlig rekord. Nå står han bokført med 47,64 som bestenotering før sesongens siste løp i kontinentalcupen i Ostrava lørdag ettermiddag.
- 14.25: Se kontinentalcupen her
Det hadde vært klar årsbeste i verden i fjor. I år holder det bare til en fjerdeplass på statistikken.
I fjor var Kyron McMaster den eneste som løp under 48 blank, med 47,80. I år har fem mann vært under 48 blank, og Abderrahman Samba har til og med vært under 47 blank.
– Hvis jeg kunne forklart det, skulle jeg gjerne gjort det. Det kan jeg dessverre ikke forklare, sier Karsten Warholm.
– Kan ikke svare for de andre
Han sitter på en benk utenfor utøverhotellet i Ostrava. Selv om det fortsatt er ett løp igjen, tillater han seg å se litt bakover – på en sesong med en nærmest surrealistisk utvikling i hans øvelse.
– Det er vel fordi folk har trent og gjort sitt, jeg vet ikke. Det er i hvert fall derfor jeg har løpt under 48 blank, fordi vi har brukt mye tid på å trene. Da blir det bra. Vi har jobbet hardt, og for de andre kan jeg dessverre ikke svare, men de har vel gjort noe lignende, sier Warholm.
Han gikk inn i sesongen med ett stort mål: Å komme under 48-sekundersgrensa.
– Da hadde jeg kanskje sett for meg at jeg skulle gjøre det én gang, og bryte den barrieren, for det var en ganske «big deal» for meg. Nå endte jeg med å bryte den ganske mange ganger. Jeg har pushet ned mot 47,6, så det har gått over all forventning for min del. Og litt av det er jo fordi jeg har blitt pushet, og selvfølgelig treninga vi har gjort, påpeker han.
SKVISER SITRONEN: Karsten Warholm løper sesongens ti siste hekker i Ostrava lørdag ettermiddag.
Foto: Anders Skjerdingstad / NRKMer overrasket over de andre
– Hva er mest overraskende, at du har klart å springe så fort, eller at såpass mange har klart å springe enda fortere?
– Det er litt vanskelig å si. Vi har jo veldig god kontroll på det vi gjør. Nå har det også gått over all forventning sånn sett, men det tyder bare på at vi har gjort en veldig bra jobb. Vi visste litt hvor vi kom til å ligge, naturligvis. Selvfølgelig er det enda mer overraskende at det kommer så mange og gjør det samme, men det er bare noe man må regne med når friidrett er en så stor sport som det er.
– Hadde det vært mer morsomt hvis tidene du løper på nå hadde holdt til seier, eller er det mer morsomt å være en del av en gjeng som pusher grenser?
– Det er et morsomt spørsmål, for slik jeg har sett på det, har jeg alltid snakket om at jeg skal se hvor god jeg kan bli. Da snakker man alltid om tider, og konkurranse er med på å pushe tidene, sier Warholm, men er likevel bare halvveis i resonnementet:
– På en annen side er det også veldig gøy å vinne. Men jeg ønsker å vinne mot alle de beste, og da må jeg også løpe mot dem som løper fortere enn meg og prøve å bli bedre enn dem. Jeg vil helst slå alle. Da må de andre få springe så fort som de kan, og så må jeg prøve å matche det.
KNALLSESONG: Karsten Warholm brøt 48-sekundersgrensa og tok EM-gull.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix– Tyngre og tyngre
De to siste sesongene har han ikke vært utenfor topp tre i et eneste løp på 400 meter hekk, uansett motstand. Det er en ekstrem statistikk, tatt i betraktning hvor mange ganger han har møtt verdenseliten, og hvor mye verdenseliten har utviklet seg.
Å holde liv i den rekka kan bli en utfordring i seg selv i Ostrava lørdag ettermiddag, der drømmen likevel altså er å slå alle – inkludert Diamond League-vinner Kyron McMaster og sesongens suverene ener Abderrahman Samba.
Karsten Warholm innrømmer at kreftene holder på å ebbe ut for i år.
– Det blir tyngre og tyngre for hvert stevne som går nå, men jeg tror det er litt sånn for alle. Jeg er her fordi jeg tror jeg har noe igjen, så får vi se hvor langt det holder, sier han.
– Du har flyttet den norske rekorden fire ganger i år, er det mulig å gjøre det enda en gang?
– Huff ... Nei, det tror jeg er vanskelig å love. Det blir tøft, jeg blir imponert om vinnertiden er bedre enn det også, men vi får bare se. Jeg springer bare fort som pokker, så ser vi hva det blir. Det er høst og ikke helt tida for å perse, konstaterer Karsten Warholm.
Skal han henge med verdenseliten i årene framover, er det imidlertid bare én ting å gjøre: Belage seg på å sette norske rekorder på løpende bånd, akkurat som den tidligere tikjemperen har gjort helt siden han bestemte seg for å rendyrke sin styrke på langhekken.
