– Ærlig talt, det er respektløst og uverdig for et arrangement som dette, sier Belgias Kevin Borlee til avisen RTBF.
Det er blitt et omfattende problem i den amerikanske VM-byen. Verdensmesterskapet holdes på universitetsområdet og utøverne bor i «dorms», enkle studenthjem, like utenfor stadion.
– Jeg føler at jeg er tilbake på førsteåret på college, sier Amalie Iuel til NRK.
– Det er lite og spartansk, men man må venne seg til det. Vi har ikke noe valg, sier syvkjemper Nafi Thiam.
Amalie Iuel løper i natt innlendende heat i 400 meter hekk. Se løpet fra VM på NRK 1 og NRK TV kl. 02.15 (norsk tid).
Hjemmesnekret kjøleanlegg
Før første konkurranse fikk Eivind Henriksen kjenne på studenthjemmets klamme luft. Han slet med å sove da temperaturen i leiligheta var 28 grader.
Flere norske utøvere har hatt problemer med varmen. Det finnes ingen mulighet til å kjøle ned rommet med aircondition eller lignende.
– Det er ganske varmt, det er det eneste jeg vil trekke frem som negativt, sier Iuel.
Derfor måtte hun og romvenninne Elisabeth Slettum hente frem sin indre Reodor Felgen.
– Vi lagde aircondition selv. Det var en vifte på rommet, så vi hentet bøtter med is og la på fat for å kjøle ned rommet. Det ble mer behagelig, jeg tror temperaturen sank et par grader, sier Iuel.
HJEMMELAGET: Amalie Iuel og Elisabeth Slettum laget kjøleanlegg med ei vifte og noen to bøtter med is.
Foto: Amalie IuelMed hjemmelaget kjøleanlegg er livskvaliteten god for VM-debutant Elisabeth Slettum.
– Jeg trives. Vi bor på dorms, sover godt og har det helt topp, sier Slettum.
Den belgiske troppen sliter med andre ting enn varmen. For korte senger og svært trange rom gjør at enhver manøver på rommet blir en øvelse i «ti kvadratmeter hinder».
400-meterløper Julien Watrin måtte sove på gulvet fordi køyesengen var for kort for den 185 centimeter lange kroppen.
– Det har jeg aldri sett før i min karriere, sier han til RTBF.
Spesialbehandling for USA
De amerikanske friidrettsutøverne slipper å sjekke inn på dorms. Hjemmenasjonen bor på femstjerners hotell.
– Jeg skulle gjerne sett at det var mer rettferdig, at alle hadde bodd mer eller mindre likt, sier Iuel og legger til:
– Jeg tror ikke Norge hadde gjort det samme.
– Vi prøver hele året å fokusere på de små tingene. Når vi lander i USA forventer vi at alt er stort, så får vi små rom og ubehagelige madrasser. Det er likt for alle, bortsett fra USA, sier Kevin Borlee.
