Ungguttene hører ikke på Mourinho – men det er han som må forandre seg

Selv spillerne som liker José Mourinho, sier at han er vanskelig å spille for.

Tirsdag da Manchester United spilte hjemme mot sveitsiske Young Boys i mesterligaen, kom Marcus Rashford alene med keeper etter fire minutter. Han løftet ballen over mål, til et gisp på Old Trafford.

Ved sidelinjen snudde Mourinho seg mot tribunen og ristet på hodet.

Gesten, som ble fanget opp av TV-kameraene, skapte reaksjoner. Mourinho hadde i praksis hengt ut Rashford, et av Englands største talenter.

Den engelske spisslegenden Gary Lineker sa at han hadde vært rasende om hans trener hadde gjort det samme med ham.

– Slikt gjør man bare ikke som trener, skrev Lineker på Twitter.

Rashford er 21 år. Er det virkelig slike negative meldinger han trenger fra Mourinho?

Rashford er ikke den eneste som har gjort United-treneren oppgitt. For en uke siden beskyldte Mourinho både ham, Jesse Lingard (25 år), Luke Shaw (23) og Anthony Martial (22) for å mangle «modenhet»

Mourinho mente at ungdom nå for tiden får mer gratis enn det hans generasjon gjorde. Dette gjenspeiles i fotballspillere, sa han, som blir skjemt ut av folkene rundt seg.

– De gir dem, etter min mening, for mye omsorg og for mange unnskyldninger, sa Mourinho.

Det finnes mange lignende eksempler fra Mourinho, og som oftest stusser folk på det han sier. De fleste topptrenere pleier å oppmuntre sine unge spillere; få av dem bruker offentlig kritikk.

Med United på syvendeplass i Premier League er det heller ikke mye som tyder på at Mourinhos meldinger virker.

Så hvorfor fortsetter han å sende dem?

Følte seg forrådt

Er man kynisk, kan man si at Mourinho prøver å si ifra seg ansvar. Det er ikke hans feil at han har en stall som er for umoden til å lykkes.

Det er også typisk Mourinho å peke på spillerne når ting går imot. Da Chelsea tapte mot Leicester i hans katastrofale tredje år på Stamford Bridge, i 2015/16, sa han at han følte seg «forrådt» av sine egne spillere.

Samtidig kan det være at Mourinho kritiserer sine spillere fordi det har virket for ham før.

Det fantes nemlig en verden for mange år siden hvor spillerne reagerte positivt til det han sa. Det var da han var verdens mest suksessfulle trener, ikke bare fordi han var taktisk sterk, men fordi han var populær blant stallen.

Hva har forandret seg siden?

De gamle krigerne

Svaret blir fort det Mourinho nevnte: At spillere var mer modne før.

Mange sier, med god grunn, at det ikke finnes like mange «karakterer» i fotball som før. Mange fans av Arsenal og United lengter tilbake til de brutale duellene mellom Patrick Vieira og Roy Keane, to klassiske midtbanekrigere.

Da Mourinho først kom til Chelsea i 2004, var kulturen i fotball annerledes.

Ingen av spillerne satt med mobiltelefoner i garderoben. Ingen var på Snapchat, Facebook eller Instagram. Talentene som kom fra akademiet, var ikke styrtrike før de hadde debutert på førstelaget.

Faktisk var det normalt for dem å pusse skoene til de mer etablerte spillerne.

– Bør ta en IQ-test

I denne verdenen var Mourinho kongen. Han visste at spillerne ikke bare tolererte kritikk, men til og med reagerte positivt på den. Og han visste hvordan han skulle utnytte det.

Kun et par måneder inn i jobben kritiserte han den unge vingen Joe Cole for å ikke jobbe hjemover. Året etter slaktet han stopperen Ricardo Carvalho for å ha kritisert laguttaket.

– Kanskje han bør ta en IQ-test, sa Mourinho om Carvalho.

Både Cole og Carvalho forble to av hans mest lojale spillere.

Adam Bate, en skribent for Sky Sports, nevner en episode fra den perioden hvor Mourinho hengte ut John Terry foran resten av laget. Terry, lagets kaptein og forsvarssjef, hadde nettopp ført Chelsea til to ligatitler, og likevel truet Mourinho med å erstatte ham.

Så hva gjorde Terry? Han jobbet enda hardere.

– Jeg kunne forlatt banen i en kiste for ham. Hver eneste spiller følte det samme, sa Terry.

Smilte aldri til Zlatan

Etter Chelsea dro Mourinho til Internazionale i Italia, hvor han skapte en lignende kultur. Der vant han både ligaen, cupen og mesterligaen i hans andre år, i 2010.

Zlatan Ibrahimović, som spilte der i hans første år før, har fortalt hvordan Mourinho provoserte frem reaksjoner. Treneren smilte for eksempel aldri når svensken scoret. Det fikk Ibrahimović til å gi enda mer for å imponere ham.

Den sesongen ble svensken Serie As toppscorer, og Inter vant ligaen.

Ibrahimović fortalte også at Mourinho aldri smisket når han skulle motivere spillerne.

– Han gikk rett på, og sa helt kaldt: Fra nå av gjør dere sånn og sånn. Skjønner dere! skrev Ibrahimović i sin bok.

– Og alle begynte å lytte.

Mourinhos «barn»

Siden triumfen med Inter har Mourinho hatt gradvis mindre suksess. Han vant La Liga med Real Madrid i 2012, men kom på kant med stallen. Han vant Premier League med Chelsea i 2015, men ble sparket i et grusomt tredje år.

Nå er han 14 poeng bak toppen i Premier League med United.

Det er fristende å lure på om Mourinho har slitt mer desto mer «umodne» spillerne har blitt.

Han er klar over utfordringen. I et intervju med France Football i mars sa han at han hadde vært nødt til å forstå forskjellen mellom å jobbe med Frank Lampard, midtbanestjernen fra hans første tid i Chelsea, og dagens unggutter.

Da Lampard var 23 år, sa Mourinho, var han allerede en mann. Spillere på den alderen i dag, la treneren til, er «barn».

Snille Fergie

Men det holder åpenbart ikke for Mourinho å forstå forskjellen. Han må justere enda mer.

En av Sir Alex Fergusons styrker var nettopp det å endre seg selv med tiden. Trenerlegenden, som vant 13 ligatitler på 26 år i United, kunne slakte sine spillere bak lukkede dører, men aldri offentlig.

Ettersom United-stallen ble mer «umoden» og mer internasjonale med tiden, tilpasset Ferguson seg deretter. I 2005 beskyldte Keane faktisk den nådeløse skotten for å ha blitt for snill.

– Du har forandret deg, sa Keane, Uniteds kaptein.

– Roy, jeg har forandret meg, fordi i dag er ikke som i går, svarte Ferguson, og fortsatte:

– Vi har spillere fra 20 land her. Du sier jeg har forandret meg? Jeg håper du har rett. Jeg hadde aldri overlevd om jeg ikke hadde forandret meg.

Det vil nok heller ikke Mourinho.