Kommentar

En for høy pris for Therese Johaug

Nasjonalskatten Therese Johaug er blitt innstilt til Egebergs Ærespris av sine egne. Hun bør ikke få den. Mest av alt for sin egen del.

Yc14HcC_LYw

VM-DRONNING: Therese Johaug slo tilbake i VM i 2019, og tok samme år NM-gull i friidrett. Her med gullmedaljene fra 30 kilometeren i Seefeld.

Foto: Tore Meek / NTB Scanpix

Etter at TV 2 denne uken meldte at Skistyret i Norges Skiforbund har bestemt seg for å fremme Johaugs kandidatur til en av norsk idretts mest ærefulle priser, kommer igjen diskusjonen om Johaugs egnethet som norsk idrettsidol.

Johaug har dopingskygger over sin lysende langrennskarriere. Og der hun selv synes å ha akseptert dette, har ennå ikke diskusjonene i idrettsnasjonen latt seg avrunde. Der de en gang var prinsipielle rundt elementer av skyld, er det etter hvert det emosjonelle som har tatt over mye av plassen.

Johaugs kandidatur til Egebergs Ærespris er en diskusjon langs to akser, begge direkte utledet av prisens statutter.

Sportslige kvalifikasjoner

Den første diskusjon er nødvendigvis rent sportslig - og ganske så lite kontroversiell, i den grad det i det hele tatt kan kalles en diskusjon.

NnYVil3Ze1Y

BEST: Også dette året har Therese Johaug vunnet det meste hun har stilt opp i. Som kvinnenes Ski Tour.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix


Egebergs Ærespris ble innstiftet i 1919 og er en hyllest til det hele idrettsmenneske, hvor allsidighet er den aller fremste egenskap. I samme tidsånd var også kombinasjonsøvelsene, i så vel nordiske grener som alpint, i mange tiår etter dette de mest prestisjetunge.


Navnet har prisen etter stifteren, Ferdinand Egeberg, som selv blir betegnet som en habil idrettsmann, i tillegg til selv å vise allsidighet i form av å være så vel forretningsmann som jeger i forsvaret.

I de nevnte statutter, som det så fornemt heter, er det nedfelt at prisen er: «opsat til fremme av allsidig idræt og utdeles til idrætsmand eller kvinde som har ydet fremragende præstationer i en idrætsgren og desuten har utmerket sig i andre».

Senere tolkninger har spesifisert dette til verdenstoppen i én idrett og nasjonal toppklasse i minst én annen.

NM i friidrett, Hamar 2019

LØPETALENT: Therese Johaug tok NM-gull på 10.000 meter med tiden 30.20,87.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Therese Johaug er olympisk mester og har et tosifret antall VM-gull i langrenn. I tillegg ble hun i 2019 norgesmester både i terrengløp og på 10.000 meter bane i friidrett.

Målet var å komme seg til EM på samme distanse i Paris i august, men mesterskapet ble ikke bare utsatt, men avlyst. EM-plassen ville vært en imponerende manifestasjon av hennes allsidige kapasitet.

Til sammenligning har prisen de siste år blitt utdelt til så vel Kristin Størmer Steira og Odd-Bjørn Hjelmeset som Astrid Uhrenholdt Jacobsen ut fra deres prestasjoner i de samme to idretter – og det uten at noen av dem har vært i nærheten av Johaugs meritter.

Therese Johaug oppfyller alle sportslige krav til å motta Egebergs Ærespris.

Den gode rollemodell

Men det er i siste linje i statuttene det står, dét som nok en gang vil gi diskusjon: «Kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier».

Egebergs Ærespris er en gjenlevelse fra en tid der utøveren som et helt, rettskaffent menneske og forbilde på mange måter betydde vel så mye som de rent sportslige prestasjoner. Dette var også en tid da dopingproblematikk i sin nåværende form ikke fantes.

Så kravet til det å være en rollemodell må tolkes inn i dagens kontekst. Der er brudd på dopingbestemmelser det mest klanderverdige man kan foreta seg uten å bevege seg over i den strafferettslige sfære.

Dom i Therese Johaug-saken.

FORTVILET: Therese Johaug ble utestengt i 18 måneder av idrettens øverste domstol.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Therese Johaug har sonet en dom på 18 måneder for overtredelse av dopingbestemmelsene, etter i 2016 å ha testet positivt på steroidet clostebol, som hun hadde fått i seg gjennom en veldig mye omtalt krem mot munnsår. Dommen ble fastsatt i idrettens øverste domstol, CAS i Sveits.

Ikke en doper, men dømt

Om dommen kan man si at skyldkravet er lavt – og dommen slik sett streng. Men den er klar og tydelig, og i henhold til tidligere rettspraksis. Og stadfester igjen det som er vesentlig her, nemlig utøvers eget ansvar for ikke å ende i den situasjonen Johaug endte.

Hvor mye man enn kan bedyre sin uskyld og i tillegg blir trodd, er det viktigste likevel et objektivt krav til å vite hva man tilfører av medikamenter i sin idrettskropp. Det er nyanser av grått også innenfor doping. Men dommen er absolutt, uansett graden av forsett.

Johaug brøt de objektive kriterier idretten ikke bare har satt, men som idretten trenger for å ha et effektivt rammeverk i sin kamp mot regelbrytere, bevisste eller ubevisste

Derfor fikk Johaug en av de strengeste dopingrelaterte straffene en norsk utøver har fått. Som ikke gjør henne til en jukser eller en doper – men likevel til en som er dopingdømt.

Derfor kan hun ikke få Egebergs Ærespris. Fordi dette er dét kriterium man ikke kan overse i vurderingen, når komiteen på tre personer skal ta sin avgjørelse.

Ingen vil lure

For hva er ellers tilbake av rammeverket for en god rollemodell, slik Ferdinand Egeberg valgte å understreke det.

Og derfor skal Johaug selv også slippe enda en oppslitende og ganske unødvendig runde med diskusjoner rundt hennes skyld eller egnethet. I hvert fall frem til hennes sportslige ettermælet skal gjøres opp.

Therese Johaug og hennes advokat Christian Hjort sitter i høringssalen under dopingsaken mot Johaug

STOR SAK: Therese Johaug sammen med sin advokat Christian B. Hjort.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Johaug har akseptert skyld og sonet. Og kommet tilbake, ikke bare som verdens beste langrennsløper, men også som en meget god baneløper. Men ikke som en som skal tildeles Egebergs Ærespris.

En annen diskusjon vil vi også slippe å få. I statuttenes siste forordning om Offentliggjøring står det: «Avslag begrunnes ikke».

I Johaugs tilfelle vil det ikke være noen som lurer.

Sportsnyheter

Sverige våknet – men fikk knallhard kritikk: – En av de verste omgangene av et svensk landslag

Sverige ble refset både i egne aviser og på britisk TV etter en tam første omgang. Så tok Emil Forsberg tak og sendte svenskene på lang vei mot sluttspill.

Siste nytt

  • Hauger nummer to i kvalifiseringa

    Dennis Hauger var nest best i kvalifiseringa til helgas formel 3-løp i Frankrike.

    Det var berre danske Frederik Vesti som kunne måle seg med nordmannen i Le Castellet. Han vann kvalifiseringa med to tidelar.

    Hauger har fått ein sterk start på formel 3-sesongen, og er førebels i leiinga i meisterskapet etter sesongens tre første løp.

    Til helga ventar tre nye løp for Hauger. 2.-plassen i kvalifiseringa gjer at han startar som nummer 11 i det første løpet på laurdag, medan startposisjonen i løp nummer to på laurdag avhenger av resultatet i løp ein. Der vil dei 12 beste bli snudd på, slik at nummer 12 startar først og så vidare. På søndagens løp startar Hauger som nummer to.

    Dennis Hauger Challenge
    Foto: Cicilie S. Andersen / Cicilie S. Andersen
  • Utestengt for brudd på meldeplikten

    Den sørafrikanske VM-vinneren og OL-sølvmedaljøren i lengde, Luvo Manyonga, er idømt fire års utestengelse for brudd på dopingreglementet.

    Ved to tilfeller var han ikke til stede der han hadde sagt at han var da dopingjegerne dukket opp.

    Det er utøvernes integritetskomité (AIU) som melder dette.

    Manyonga tok VM-tittelen i 2017 og sølvet i Rio-OL i 2016. Nå går han glipp av blant annet OL i Tokyo.

    South Africa's Luvo Manyonga
    Foto: Kirsty Wigglesworth / AP
  • Leddbåndskade for Dønnum

    Aron Dønnum har fått påvist leddbåndskade i kneet, det opplyser Vålerenga. Dønnum måtte forlate banen under kampen mot Odd onsdag kveld etter en takling. Skaden vil kreve noen uker med alternativ trening, men han er allerede godt i gang sammen med det medisinske apparatet, opplyser klubben.

    Aron Dønnum
    Foto: Fredrik Hagen / NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal