Hopp til innhold
Kommentar

En for høy pris for Therese Johaug

Nasjonalskatten Therese Johaug er blitt innstilt til Egebergs Ærespris av sine egne. Hun bør ikke få den. Mest av alt for sin egen del.

Yc14HcC_LYw

VM-DRONNING: Therese Johaug slo tilbake i VM i 2019, og tok samme år NM-gull i friidrett. Her med gullmedaljene fra 30 kilometeren i Seefeld.

Foto: Tore Meek / NTB Scanpix

Etter at TV 2 denne uken meldte at Skistyret i Norges Skiforbund har bestemt seg for å fremme Johaugs kandidatur til en av norsk idretts mest ærefulle priser, kommer igjen diskusjonen om Johaugs egnethet som norsk idrettsidol.

Johaug har dopingskygger over sin lysende langrennskarriere. Og der hun selv synes å ha akseptert dette, har ennå ikke diskusjonene i idrettsnasjonen latt seg avrunde. Der de en gang var prinsipielle rundt elementer av skyld, er det etter hvert det emosjonelle som har tatt over mye av plassen.

Johaugs kandidatur til Egebergs Ærespris er en diskusjon langs to akser, begge direkte utledet av prisens statutter.

Sportslige kvalifikasjoner

Den første diskusjon er nødvendigvis rent sportslig - og ganske så lite kontroversiell, i den grad det i det hele tatt kan kalles en diskusjon.

NnYVil3Ze1Y

BEST: Også dette året har Therese Johaug vunnet det meste hun har stilt opp i. Som kvinnenes Ski Tour.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix


Egebergs Ærespris ble innstiftet i 1919 og er en hyllest til det hele idrettsmenneske, hvor allsidighet er den aller fremste egenskap. I samme tidsånd var også kombinasjonsøvelsene, i så vel nordiske grener som alpint, i mange tiår etter dette de mest prestisjetunge.


Navnet har prisen etter stifteren, Ferdinand Egeberg, som selv blir betegnet som en habil idrettsmann, i tillegg til selv å vise allsidighet i form av å være så vel forretningsmann som jeger i forsvaret.

I de nevnte statutter, som det så fornemt heter, er det nedfelt at prisen er: «opsat til fremme av allsidig idræt og utdeles til idrætsmand eller kvinde som har ydet fremragende præstationer i en idrætsgren og desuten har utmerket sig i andre».

Senere tolkninger har spesifisert dette til verdenstoppen i én idrett og nasjonal toppklasse i minst én annen.

NM i friidrett, Hamar 2019

LØPETALENT: Therese Johaug tok NM-gull på 10.000 meter med tiden 30.20,87.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Therese Johaug er olympisk mester og har et tosifret antall VM-gull i langrenn. I tillegg ble hun i 2019 norgesmester både i terrengløp og på 10.000 meter bane i friidrett.

Målet var å komme seg til EM på samme distanse i Paris i august, men mesterskapet ble ikke bare utsatt, men avlyst. EM-plassen ville vært en imponerende manifestasjon av hennes allsidige kapasitet.

Til sammenligning har prisen de siste år blitt utdelt til så vel Kristin Størmer Steira og Odd-Bjørn Hjelmeset som Astrid Uhrenholdt Jacobsen ut fra deres prestasjoner i de samme to idretter – og det uten at noen av dem har vært i nærheten av Johaugs meritter.

Therese Johaug oppfyller alle sportslige krav til å motta Egebergs Ærespris.

Den gode rollemodell

Men det er i siste linje i statuttene det står, dét som nok en gang vil gi diskusjon: «Kandidaten skal være en god rollemodell for idrettens grunnverdier».

Egebergs Ærespris er en gjenlevelse fra en tid der utøveren som et helt, rettskaffent menneske og forbilde på mange måter betydde vel så mye som de rent sportslige prestasjoner. Dette var også en tid da dopingproblematikk i sin nåværende form ikke fantes.

Så kravet til det å være en rollemodell må tolkes inn i dagens kontekst. Der er brudd på dopingbestemmelser det mest klanderverdige man kan foreta seg uten å bevege seg over i den strafferettslige sfære.

Dom i Therese Johaug-saken.

FORTVILET: Therese Johaug ble utestengt i 18 måneder av idrettens øverste domstol.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Therese Johaug har sonet en dom på 18 måneder for overtredelse av dopingbestemmelsene, etter i 2016 å ha testet positivt på steroidet clostebol, som hun hadde fått i seg gjennom en veldig mye omtalt krem mot munnsår. Dommen ble fastsatt i idrettens øverste domstol, CAS i Sveits.

Ikke en doper, men dømt

Om dommen kan man si at skyldkravet er lavt – og dommen slik sett streng. Men den er klar og tydelig, og i henhold til tidligere rettspraksis. Og stadfester igjen det som er vesentlig her, nemlig utøvers eget ansvar for ikke å ende i den situasjonen Johaug endte.

Hvor mye man enn kan bedyre sin uskyld og i tillegg blir trodd, er det viktigste likevel et objektivt krav til å vite hva man tilfører av medikamenter i sin idrettskropp. Det er nyanser av grått også innenfor doping. Men dommen er absolutt, uansett graden av forsett.

Johaug brøt de objektive kriterier idretten ikke bare har satt, men som idretten trenger for å ha et effektivt rammeverk i sin kamp mot regelbrytere, bevisste eller ubevisste

Derfor fikk Johaug en av de strengeste dopingrelaterte straffene en norsk utøver har fått. Som ikke gjør henne til en jukser eller en doper – men likevel til en som er dopingdømt.

Derfor kan hun ikke få Egebergs Ærespris. Fordi dette er dét kriterium man ikke kan overse i vurderingen, når komiteen på tre personer skal ta sin avgjørelse.

Ingen vil lure

For hva er ellers tilbake av rammeverket for en god rollemodell, slik Ferdinand Egeberg valgte å understreke det.

Og derfor skal Johaug selv også slippe enda en oppslitende og ganske unødvendig runde med diskusjoner rundt hennes skyld eller egnethet. I hvert fall frem til hennes sportslige ettermælet skal gjøres opp.

Therese Johaug og hennes advokat Christian Hjort sitter i høringssalen under dopingsaken mot Johaug

STOR SAK: Therese Johaug sammen med sin advokat Christian B. Hjort.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Johaug har akseptert skyld og sonet. Og kommet tilbake, ikke bare som verdens beste langrennsløper, men også som en meget god baneløper. Men ikke som en som skal tildeles Egebergs Ærespris.

En annen diskusjon vil vi også slippe å få. I statuttenes siste forordning om Offentliggjøring står det: «Avslag begrunnes ikke».

I Johaugs tilfelle vil det ikke være noen som lurer.

Siste nytt

  • Wrexham skylder kjendiseierne over hundre millioner

    League Two-klubben Wrexham, som eies av skuespillerne Ryan Reynolds og Rob McElhenney, skylder eierne rundt 9 millioner pund, opplyser klubben. Det tilsvarer drøyt 120 millioner kroner.

    Klubben holder til i Wales og ble kjøpt av skuespillerduoen i 2021. Siden fulgte en sportslig opptur, og laget blir fulgt i den Emmy-vinnende dokumentarserien «Welcome to Wrexham».

    Laget tapte semifinalen i opprykkskvalifiseringen i sesongen 2021/22, men rykket opp til League Two året etter. I skrivende stund ligger Wrexham på tredjeplass, med gode muligheter for å nå minst kvalifisering til League One, tredje nivå i engelsk fotball.

    Torsdag la klubben fram regnskapet for budsjettåret som sluttet i juni 2023. Der går det fram at klubbens omsetning har økt med 75 prosent til rundt 10,5 millioner pund fra 6 millioner pund, men at underskuddet samtidig vokste fra 2,9 millioner til 5,1 millioner pund.

    – Klubben er ikke under noe umiddelbart press for å tilbakebetale lånene på bekostning av framgangen vi ønsker å oppnå, skriver klubben.

    Videre opplyses det at det vil hentes inn ytterligere midler for å støtte opp om framtidige prosjekter.

    (NTB)

    QxUVtmMA_7A
    Foto: AP
  • Tøff start for norske golfere

    Golfprofilen Kristoffer Ventura fikk et tungt comeback på PGA-touren og ligger på 113.-plass etter første runde av Houston Open.

    Etter én ferdigspilt runde i Houston ligger han tre slag over par og ni slag bak Taylor Moore og Wilson Furr, som deler førsteplassen.

    Det gikk ikke bedre for Celine Borge i LPGA-turneringen i Arizona. Borge gikk sin åpningsrunde ett slag over par.

    Det gir en foreløpig 123.-plass, nesten 60 plasser bak den forventede cuten.

    (NTB)

    it7lekDvsTU
    Foto: AFP
  • Zuccarellos Wild med viktig seier

    Minnesota Wild vant 3-1 på hjemmebane over San Jose Sharks og sikret seg dermed viktige poeng i kampen om en sluttspillplass.

    Det tok 16 minutter før Joel Eriksson Ek punkterte nullen og sørget for den første scoringen for vertskapet i Minnesota. Midtveis i den andre perioden utlignet Mikael Granlund for Sharks.

    Den tredje perioden var så vidt i gang da Matt Brody sørget for at Wild igjen tok ledelsen. 2-1-målet kom etter bare 18 sekunder.

    På slutten av kampen tok gjestene fra San Jose ut målvakt Mackenzie Blackwood for å øke presset framover å forsøke å kjempe seg til forlenging. I stedet ble det Ryan Hartman som utnyttet muligheten da han snappet opp pucken inne ved vantet på egen banehalvdel og sendte et langskudd inn i det tomme Sharks-målet.

    Dermed kunne Minnesota gå av banen med to nye poeng. Det kommer godt med for laget fra Midtvesten, som før torsdagens oppgjør lå ni poeng unna en sluttspillplass med elleve kamper igjen å spille.

    Mats Zuccarello fikk 17 minutter på isen hjemme i St. Paul, men det ble ingen scoring eller assist på nordmannen denne gangen.

    (NTB)

    mWN7igN52F8
    Foto: AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal