Det kommer frem i Therese Johaugs selvbiografi «Hele historien», som slippes fredag.
– Dersom jeg ikke hadde skjønt alvoret da og ikke hatt de rette folkene til å hjelpe meg, så kunne karrieren min sett helt annerledes ut, sier Johaug til NRK om perioden da hun slet.
Hun møtte NRK i Holmenkollen i forkant av bokslippet. Til slutt ble hun en av tidenes mestvinnende skiløpere. Men den ukjente alvorsgraden av problemene kunne gitt et helt annet utfall.
Situasjonen ble spesielt alvorlig våren 2011.
Hun hadde da nylig blitt en nasjonal helt etter VM-gullet i Holmenkollen. Men noen måneder etter gulløpet gikk alarmen etter en helsetest. Bentettheten var faretruende lav, noe som indikerte underernæring. Hun veide for lite, og fettprosenten hadde rast.
Allerede hadde hun jobbet med en ernæringsfysiolog i flere måneder på grunn av lav vekt. Nå ble også psykiateren Finn Skårderud, som var ekspert på spiseforstyrrelser, koblet inn.
Egil Kristiansen jobbet tett med Johaug da hun slet. Her fra treningssamling på Gjøvik i august 2010.
Foto: Terje Bendiksby / NTB«Hvis jeg ikke klarte å snu denne trenden, kunne hele karrieren min være på vei i grøfta, og ikke bare fordi jeg kunne bli sjuk eller skada», skriver Johaug i boken som er ført i pennen av NRK-journalisten Anders Skjerdingstad.
Hun fikk også beskjed om at hun ikke ville gå fort på ski med den kroppen hun nå hadde.
Fallende vekt og spising hadde blitt et tilbakevendende tema det siste året. Det å bli kjendis og innfri andres forventninger hadde også blitt tøft.
– Jeg havnet tilbake i en dårlig tralt med kosthold og ernæringsbiten. Jeg selv visste at jeg burde spise mer, men en skulder sa ja og den andre skulderen sa nei, sier Johaug til NRK.
Hun slet med å innrømme overfor seg selv at hun hadde et problem.
– Det tror jeg er startfasen på noe som har med ernæringsproblem å gjøre. Men i dag ser jeg det veldig godt, sier Johaug.
Se NRKs intervju med Therese Johaug i Dagsrevyen 27. oktober her:
Alvorsprat
Før VM-suksessen hadde hun også gradvis mistet nesten 10 prosent av kroppsvekten fra hun som 18-åring tok bronse i VM i 2007. Nå var hun 22 år.
To og en halv måned før mesterskapet i Oslo tok daværende landslagstrener Egil Kristiansen en viktig alvorsprat med henne. Hun fikk en klar advarsel. Dersom hun ikke skjerpet seg, kunne hun bli nektet å gå både skirenn og i verste fall VM på hjemmebane.
– Han sier at jeg ser veldig tynn ut, og han lurer på om jeg har det bra med meg selv. Jeg ville kanskje ikke da innse problemet helt. Men jeg skjønte jo da også innerst inne hva han mente, og jeg ville gå skirenn, sier Johaug.
Det ble laget en langsiktig strategi. Kristiansen forteller til NRK at han fulgte med, men at han samtidig utfordret henne på hva som måtte til for å snu problemet.
Therese Johaug tok VM-gull på tremilen i Holmenkollen 2011. Deretter fikk hun tilbakefall.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB– Hvis Therese selv og vi i støtteapparatet ikke hadde gjort noen ting, så tror jeg det kunne det gått skikkelig ille. Det kunne det absolutt. Det at vi klarte å få snudd det over tid var alfa og omega, sier Kristiansen.
Da hun kom hjem til familien til jul, etter alvorspraten, var hun frustrert og lei seg og forteller at vektoppgangen gikk sakte. I boken forteller hun at hun blant annet satt hun gråtende sammen med moren hjemme på kjøkkenet. Der ble Johaug satt på det hun selv kaller en fetekur.
– Mamma trykket i meg rømmegrøt, og jeg drakk kumelk hver dag. Jeg gikk opp i vekt, sier Johaug.
Hun innser i ettertid at hun ikke hadde en sunn langrennskropp i denne perioden, men at situasjonen snudde til høsten 2011. Hun hadde kontakt med Olympiatoppen flere ganger i uken om hvordan hun kunne få i seg nok mat, og hun rapporterte tilbake hva hun hadde spist.
At det snudde takker hun støtteapparat for. Egil Kristiansen var en av de som ble viktige.
– Det er noe jeg setter enormt stor pris på, sier Johaug.
Usunn matkultur
Johaug forteller at det i denne perioden hadde utviklet seg en dårlig matkultur i kvinnelandslaget.
– Jeg var kanskje en av de som bidro til at det har vært dårlig. Fordi jeg kanskje i den usikre perioden gikk fra bordet og tenkte at «oi, jeg burde egentlig spist mer». Jeg var en av de som skapte en dårlig kultur. Det ser jeg i dag, sier Johaug.
Forholdet til mat blant andre løpere på landslaget, tidlig i hennes egen karriere, er også noe Marit Bjørgen kom inn på i sin selvbiografi, som ble gitt ut i fjor høst.
Johaug mener det imidlertid har blitt bedre i laget senere i karrieren, selv om enkeltutøvere har slitt.
Therese Johaug gir ut selvbiografien om hennes liv fredag. NRK møtte henne i forkant av bokslippet.
Foto: Nils Christian Mangelrød/NRKEgil Kristiansen påpeker at vekt og spising er et vanskelig tema å jobbe med og at det kan være litt vondt.
Han sier dette ble tatt enda mer tak i etter hvert.
– Det var ikke bare Therese. Det var flere der som vi måtte ta tak i. Det var en greie vi jobbet ganske mye med. Og det var noe vi brukte utrolig mye energi på. Det var samtidig påkrevd, sier Kristiansen.
Johaug påpeker at hun etter høsten 2011 aldri var i faresonen igjen i løpet av karrieren, men ble fulgt opp tett. Blant annet ble det satt en nedre vektgrense hun ikke skulle under.
Reagerte på foredrag
Den tidligere skistjernen beskriver i boken at hun hadde hundre prosent naturlig forhold til mat frem til den første juniorlandslagssamlingen på Olympiatoppen i 2006.
Der holdt professor Jorunn Sundgot-Borgen, et foredrag om kosthold og mat. Johaug er sikker på at intensjonene var gode, men at konsekvensene ikke bare var positive.
Blant annet ble veiing av mat og tilbakemelding av matinntaket et tema, som utøverne fulgte opp i etterkant. Hun forteller at det ble et kjempetema i laget da en av utøverne fikk tilbakemelding fra Sundgot-Borgen at hun ikke burde spist en bolle med smør, brunost og syltetøy, men burde valgt en brødskive med makrell i tomat og agurk.
Johaug tror det å lære unge utøvere å veie maten kan være med å skape et unaturlig forhold til mat, spesielt ledsaget av advarsel mot syltetøy på osten.
Professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges idrettshøgskole, ekspert på spiseforstyrrelser.
Foto: Morten Holm / NTBSundgot-Borgen forteller til NRK at bakgrunnen for foredraget var en bekymring fra treneren om næringsinntaket i laget.
– Vi var selvfølgelig opptatt av å minimalisere risiko for at flere av jentene kom i en slik situasjon at det var en økt risiko for konsekvenser knyttet til for lavt energiinntak og økt risiko for spiseforstyrrelser. Det ble i den forbindelse sagt at det kunne være aktuelt å kartlegge inntaket for å se om det var tilstrekkelig med energi- og ernæringsmessig fullverdig. Det stemmer at noen ble fulgt opp i forhold til kosthold og blodstatus, skriver Sundgot-Borgen i en e-post til NRK.
Hun forteller at hun sier til utøvere, som er restriktive med næringsinntak, at det smarteste først er å spise brødskiver med verdifullt pålegg, som makrell og deretter ta bollen om de orker.
– Hva tenker du om Johaugs meninger rundt veiing av mat og utøveres kosthold?
– Jeg er helt enig i at dersom utøvere bare får beskjed om å veie og registrere mat uten at det er satt i en sammenheng der de følges tett opp av fagpersoner, så er det absolutt ikke å anbefale.
Johaug selv tror at vekt- og spiseproblematikk ikke er noe man kommer til å bli kvitt i idretten.
– Det er et problem som har vært før i tiden. Det er et problem som er den dag i dag, og det er et problem som vil bli i fremtiden. Det er ikke bare i idretten det skjer. Det er et samfunnsproblem. Så må vi forhindre det og forebygge det på best mulig måte. Der føler jeg at det har blir gjort utrolig mye bra, sier Johaug.