Tar et knusende oppgjør med idrettstopper: – De drev med utfrysning og latterliggjøring

– De begynte med å fryse meg ut, de begynte å holde meg utenfor, holde informasjon borte fra meg. Deretter ble det latterliggjøring, de begynte å svekke min integritet. Til slutt ble det full isolasjon.

Slik forklarer Linda Hofstad Helleland sin tid som visepresident i verdens antidopingbyrå (Wada).

Helleland har vært svært tydelig på hva hun har ment om Wada, om utestengelsen Russland etter dopingskandalen i 2014 og om hvordan organisasjonen bør endres.

Nå er det klart at Helleland ikke skal fortsette i organisasjonen. Og nå bruker hun større ord enn noen har gjort noen gang.

Et enormt gap?

Helleland trer ut av vervet som visepresident den 31. desember i år. Hun tapte kampen om å bli Wadas nye president. Den siste tiden har hun brukt på å skrive en bok om sine opplevelser i antidopingorganisasjonen.

Boken inneholder påstander om overvåkning, beskyldninger om hemmelige avtaler fra bakrommet og millioner som blir brukt på å avfeie kritisk søkelys.

– Det gapet mellom oss på grasroten og de på toppen av internasjonal idrett, den er milevis. Det er derfor det er så viktig å fortelle om hva som skjer innenfor et lukket system. Får toppen av internasjonal idrett lov til å leve i det mørket, beskytte hverandre, så er jeg redd for at det kan være med å ødelegge idretten, sier Helleland til NRK.

– Fra begynnelsen av hennes visepresident-periode har ikke Helleland gjort noen forsøk på å engasjere seg med meg eller Wada-ledelsen. Hun har hele tiden jobbet for seg selv, svarer Wada-president Craig Reedie.

• Fikk du med deg denne? Dette er mannen som skal stoppe russisk doping. Men mange er skeptiske.

– Handler mer om makt enn utøverne

Helleland beskriver at hun første ble tatt godt imot av organisasjonen. Men da hun begynte å stille kritiske spørsmål, ble hun stadig satt mer og mer på sidelinjen.

– Det å kjempe for en ren idrett har vært vanskeligere enn jeg har trodd. Motkreftene har vært veldig sterke. Men jeg har stått på kravene. Det er jeg glad for i dag, forteller hun.

– Hvem er motkreftene?

– Det er toppen av internasjonal idrett som er mer opptatt av å ta vare på systemet, beskytte hverandre og posisjonene sine. Det handler mer om penger, makt og politikk enn å ta vare på rene utøvere og kjempe kampen mot doping.

Blant annet er hun kritisk til at den internasjonale olympiske komite (IOC) har så sterk påvirkning på Wada. IOC og myndigheter finansierer og deler styreverv i Wada likt mellom seg.

President Reedie har en helt annen oppfatning. Han bedyrer at han alltid har hatt en ren idrett som sitt fokus. Og han går til angrep tilbake.

– Tull! Dette er en vag, smålig og falsk anklage uten noe grunnlag. Det er helt sikkert noen som har vært uenig i mine meninger i noen saker. Men å komme med sånne påstander uten bevis er uansvarlig og injurierende. Det er klart for meg at Helleland hadde andre politiske motiver og ambisjoner, skriver Reedie i en mail til NRK.

– Jeg ble nærmest truet

Helleland beskriver en historie hvor hun plutselig ble kontaktet av en ansatt i Wada. Presidenten, Craig Reedie, ønsket å prate med henne om bonusen til generalsekretæren i Wada.

Hun ble bare oppfordret til å signere et dokument som bestemte bonusen.

– Da jeg spurte om hvorfor, hva som var kravene for en bonus, hva det er han har levert på, så får jeg bare i retur at det er spørsmål som jeg ikke kan stille. Jeg ble nærmest truet til noe jeg ikke ville gjøre, sier Helleland.

Hun rådslo med sine rådgivere før hun til slutt skrev under på dokumentet.

Nok en gang er Reedie langt fra enig. Han viser til at dette lå i mandatet til en komite Helleland satt i.

– Gjennom å være i denne komiteen kunne hun stille spørsmål og bidra med å sette retningslinjene. Det er bare synd hun kun møtte opp i disse møtene ved noen få anledninger. Alle avgjørelser i komiteen ble enstemmig vedtatt. Alle medlemmene var alltid til stede, bortsett fra Helleland som valgte ikke å komme i mange av disse møtene, skriver Reedie.

Helleland påstår på sin side at hun ikke visst at hun satt i komiteen som skulle bestemme generalsekretærens bonus. Hun visste heller ikke hva grunnlaget for bonusen var.

I andre tilfeller har hun opplevd hersketeknikker fordi hun var ung kvinne, påstår Helleland selv.

Hun gir likevel Reedie honnør for å ha tatt et standpunkt før OL i Rio i 2016. Da anbefalte Wada å utestenge russiske utøvere fra OL. IOC valgte heller å la særforbundene ta avgjørelsen på om de russiske utøverne skulle utestenges.

– Opponerer du, som faktisk Reedie prøvde på ved en anledning, så blir man forferdelig behandlet. Det gjør at man ønsker å komme krypende tilbake for å komme inn i varmen hos IOC igjen, fordi det er så belastende å stå utenfor.

• Les også: Utøvarane legg press på Wada – tårevått møte i Det kvite hus

Hemmelige møter

Ifølge Helleland er det altså en lang rekke ting som ikke fungerer i Wada. Hun har tatt en tydelig stemme for mer åpenhet, mer demokrati og bedre styresett. Men hun har slitt med å bli hørt.

Dette er bakgrunnen for at hun nå skrev boka «Ren idrett, skittent spill». Helleland mener det er viktig at vaffelstekerne, de frivillige og idretten er klar over hva som skjer bak lukkede dører.

– Det er et hav av forskjell fra grasrota til toppen. Det er ingen som har forutsetninger for å vite hvordan det er på innsiden fordi det er så lukket. Det jobbes hver eneste dag for å sikre at man kan leve i det skjulte. Når jeg forteller dette er det for at myndigheter og kommersielle partnere skal kunne stille krav til endring, sier hun.

– Har du vært for naiv eller kunnet bli oppfattet som arrogant for at du vet best?

– Jeg visste at jeg hadde tilmålt tid rundt det styrebordet. Jeg skulle ikke sitte der i flere tiår. Hvis jeg skulle sitte der, kunne jeg ikke sitte og vente på at man tok museskritt. Jeg måtte si fra da jeg så at det var brudd på brudd. For eksempel at vi måtte delta på hemmelige møter som det ikke ble lagd referat fra. Da kan ingen stilles til ansvar i ettertid, sier Helleland.